Omega-3 kan hjelpe mot eksem og psoriasis
- 04.04.2007 Av: Sverre Paaske
Omega-3 og betennelseslignende tilstander. Omega-3 fettsyrer har en dempende effekt på flere typer betennelsestilstander som ikke er forårsaket av bakterier eller virus. Dette er blitt påvist både i kliniske utprøvninger på mennesker og i dyreforsøk. Man har mest informasjon om effekt på kronisk leddgikt, psoriasis og kronisk eksem.

Årsakene til psoriasis er ikke kjent, men man vet at mange har en arvelig tilbøyelighet til å utvikle sykdommen. Psoriasis kan utløses av infeksjoner, for eksempel av bakterier hos dem som er arvelig disponert for sykdommen. Mange typer eksem skyldes en type allergisk reaksjon som kan utløses av forskjellige kjemiske påvirkninger på huden. I områder med betennelse vil det uavhengig av årsak finnes ansamlinger av ulike type hvite blodlegemer (“betennelsesceller”). Noen av disse cellene utskiller ulike såkalte “signalmolekyler”.

Inntak av omega-3 fettsyrer fører til mindre utskillelse av signalmolekyler av den typen som forsterker betennelsesprosessen. Ett slikt signalmolekyl er leukotrien B4. Man mener redusert utskillelse av leukotrien B4 er en hovedårsak til at omega-3 har en positiv effekt både ved leddgikt, psoriasis, kronisk eksem og kanskje andre betennelsestilstander.

Hva er psoriasis
Psoriasis er en alminnelig kronisk hudsykdom som forekommer i alle aldre. Den er omtrent like hyppig hos begge kjønn, og ca. 2 % av befolkningen har denne sykdommen. Utslettet kan finnes overalt på huden, men er vanligst på knær og albuer. Den kan også ramme negler og hodebunn.

I tillegg kan psoriasis ledsages av en type leddgikt som kan ramme mange ledd. Utslettet ved psoriasis er oftest skarpt avgrenset, flekkvis, rødlig og skjellende slik at overflaten kan bli hvitaktig. Ofte plages pasientene av kløe. Utslett i hodebunnen er mer diffus og ofte kraftig skjellende. Neglene kan bli fortykket og med små groper slik at de kan ligne et fingerbøl. Det finnes også spesielle former for psoriasis med noe annerledes utseende. Utbrudd av psoriasis er vanligere om vinteren enn om sommeren fordi sollys i betydelig grad kan bedre tilstanden. Ved psoriasis deler cellene i huden seg fortere enn normalt, men det er likevel ikke en sykdom som disponerer hudkreft, der også cellene deler seg raskt.

Behandling av psoriasis
Behandlingen avhenger av type og alvorlighetsgrad. Ofte kan salver som inneholder såkalte “steroider” som demper betennelsen, bedre tilstanden betraktelig. Langvarig bruk av steroidsalver kan gjøre huden skjør. Slike salver må derfor brukes med forsiktighet. Sol, eller kunstig sollys (ultrafiolett lys), har ofte god effekt ved å dempe celleveksten. Overdrevet bruk av ultrafiolett lys kan skade arvematerialet i hudcellene, og dette er uheldig på sikt. Tradisjonelt har man benyttet tjærebehandling som er effektiv, men denne type behandling må som oftest utføres i sykehus. Flere andre legemidler (f.eks ditranol og såkalte psoralener, sammen med langbølget ultrafiolett lys, såkalt PUVA-behandling) kan ha god effekt. Nylig har nye lovende medisiner blitt tilgjengelige, særlig synes et nytt medikament som er beslektet med vitamin D å være lovende. Meget kraftige former for psoriasis blir ofte behandlet med ulike cellegifter som hemmer celleveksten.

Felles for behandling med medisiner er at de ofte kan være forbundet med ulike bivirkninger. Det knytter seg derfor mye interesse til behandlingsformer som kan redusere behovet for legemidler. Det er likevel lite sannsynlig at andre behandlingsformer kan erstatte legemidler i overskuelig framtid, men andre behandlingsformer kan bli et viktig tillegg.

Omega-3 fettsyrer og psoriasis
I 1970-årene fant danske leger og forskere ut at det blant eskimoer - som tar inn store mengder omega-3 i kosten - har svært lite psoriasis. En rekke kliniske undersøkelser har senere vist at inntak av omega-3 fettsyrer kan bedre psoriasis betraktelig, men i noen undersøkelser har effekten vært mindre. De varierende resultatene kan skyldes hvilken type omega-3 som er brukt i undersøkelsene, hvilken dose som har vært benyttet, behandlingstiden og det faktum at ulike utgaver av sykdommen kan reagere ulikt på behandlingen. I en engelsk undersøkelse fant man bedring av psoriasis ved inntak av fet fisk (rik på omega-3 fettsyrer), men ikke ved inntak av mager fisk (kilde: Eur. J. Clin. Nutr. vol. 47, side 251-254).

Fiskeoljekapsler synes å ha god eller moderat effekt i følge flere undersøkelser. Japanske pasienter som fikk fiskeolje i ett år fikk en moderat bedring, og ingen bivirkninger ble påvist (kilde: Dermatologica 1991, vol. 182, side 225-230). I en større finsk undersøkelse med 80 pasienter fant man en meget god bedring hos 27 pasienter, bedring hos 39 pasienter og ingen vesentlig effekt hos 14 pasienter. Av disse 80 pasientene hadde også 34 psoriatrisk leddgikt, og man fant også en bedring av leddsmerter hos flertallet av pasientene. De finske hudlegene konkluderte med at omega-3 fettsyrer kan være et viktig tillegg til annen behandling (kilde: J. Int. Med. Res. 1990, vol, 18, side 68-73). Klar bedring av psoriasis med omega-3 fettsyrer har også blitt påvist i flere andre undersøkelser. I en større norsk undersøkelse var imidlertid effekten på psoriasis etter fire måneders bruk av fiskeolje ikke bedre enn effekten av maisolje, men begge hadde noe positiv virkning (kilde: N. Engl. J. Med. 1993, vol 328, side 1812- 1816). En senere oversiktsartikkel som vurderte resultatene av en rekke undersøkelser konkluderte imidlertid med at omega-3 fettsyrer er positive ved psoriasis, og at dette antagelig skyldes at det dannes mindre av betennelsesfremmende ”signalmolekyler” i huden (Br J Nutr. 2002, 87 Suppl 1:S77-82).

Konklusjon:
De fleste undersøkelser tyder på at omega-3 fettsyrer bedrer psoriasis, men resultatene er foreløpig ikke helt entydige.

Eksem
Denne vanlige hudplagen har antagelig mange årsaker. En vanlig form som oftest kalles barneeksem (eller atopisk dermatitt), er arvelig og blir oftest bedre etter puberteten. En del av pasientene (ca 25%) beholder imidlertid sykdommen også i voksen alder. Oftest ser man uskarpt avgrensede, kløende utslett i knehaser og i albuebøyningen, men utslettet finnes også ofte andre steder. Mange former for eksem skyldes reaksjon på ulike kjemikalier (“allergisk kontakteksem”). Individer som er mye i kontakt med fettløsende kjemikalier, sterke såper og lignende er mer utsatt fordi det beskyttende fettet i huden vaskes ut og gjør inntrenging av stoffer som man kan reagere på, lettere. Også ved eksemer har man en betennelse i huden. Omega-3 fettsyrer kan dempe denne betennelsen og bedre tilstanden hos mange av pasientene. Ikke alle undersøkelser gir entydige svar, men i en oversiktsartikkel fra en sentral hudavdeling i California hevdes det at behandling med omega-3 fettsyrer er lovende for flere betennelseslignende hudsykdommer (kilde: J. Am. Acad. Dermatol. 1988, vol.19, side 1073- 1080). En norsk undersøkelse viste at pasienter med atopisk eksem hadde lavt inntak av både omega-3 og vitamin D (kilde: Eur J Clin Nutr. 2000 54 No. 2:93-97). En ny tysk undersøkelse viste også god effekt av omega-3 ved atopisk eksem (kilde: J Parenter Enteral Nutr. 2002 26 No.3:151-158). Dette støtter erfaringene som viser virkning av omega-3 ved hudplager.

Samlet konklusjon
Flertallet av kliniske undersøkelser viser at omega-3 fettsyrer gir bedring av både psoriasis og noen former for eksem. Omega-3 reduserer også leddsmerter ved psoriasis og annen leddgikt. Behandling med omega-3 fettsyrer kan ikke erstatte annen behandling, men ofte kan medisinbehovet reduseres. Bivirkninger er ikke funnet.