Omega-3 kan hjelpe personer med diabetes
- 04.04.2007 Av: Sverre Paaske
Omega-3 mot den sterkt økende forekomsten av diabetes Diabetes rammer nå ca. 5 % av befolkningen. Forekomsten av denne sykdommen er sterkt økende i store deler av verden, ikke bare i vesten, men i hovedsak blant velfødde. Sykdommen har fått navnet fordi den medfører at det blir for mye av sukkeret glukose (druesukker) i blodet. Årsaken er enten mangel på insulin, eller at insulinet ikke har god nok virkning i kroppen.

Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen. Det trengs for opptak av glukose i muskelceller og noen andre vev. Symptomene ved diabetes uten behandling er tørste, stor vannlating, kløe i underlivet, slapphet og kanskje uttørring pga. økt vannlating. Diagnosen stilles ved urinundersøkelse, måling av fastende blodsukker (glukose) og eventuelt det som kalles “glukosebelastning”.

Man har to hovedtyper diabetes
Insulinkrevende diabetes mellitus (IDDM): Denne formen for diabetes rammer yngre mennesker (også kalt ”juvenil” diabetes eller type I diabetes) og kan starte tidlig i barneårene og nesten alltid før man er 40 år. Denne sykdommen må behandles med insulin i form av sprøyter. Ved IDDM er cellene (ß-cellene) i de såkalte Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen ødelagt. Det er kroppens eget immunforsvar som ødelegger cellene ved en “autoimmun” prosess der “antistoffer” ødelegger eget vev (“autoantistoffer”). Man kan ofte påvise autoantistoffer mot ß-celler mange år før man får kliniske symptomer. Det er rapportert at høyt inntak av niacin (et B-vitamin) kanskje kan forebygge diabetes hos dem som har autoantistoffer. Det er ikke klart hva som utløser denne sykdommen, men arv er viktig. Noen ganger kan den utløses av ytre faktorer, f.eks. infeksjoner.

Ikke insulinkrevende diabetes mellitus (NIDDM): Denne formen rammer voksne og eldre mennesker og står for ca. 80 % av all diabetes. Overvekt øker sjansen for NIDDM. Sykdommen behandles vanligvis med diett og tabletter som øker insulinfrigjøringen fra bukspyttkjertelen (pankreas), eller øker glukoseopptaket i muskelceller. NIDDM er også kalt type II diabetes mellitus. Her finnes ofte ”resistens” mot insulin i perifere vev. Kostholdet synes å spille en viktig rolle både når det gjelder utløsning av sykdommen og “insulinresistensen”.

Man finner hos disse pasientene ofte mye av fettstoffene “fri fettsyrer” og “triglyserider” i blodet, og man mener dette henger sammen med insulinresistensen. NIDDM kan også i noen tilfeller skyldes antistoff mot insulin. De to formene for diabetes mellitus er derfor ikke alltid så forskjellige når det gjelder symptomer og sykdomstegn. Også ved denne formen spiller arvelige faktorer en rolle. NIDDM er den formen for sukkersyke som øker mest og er i det hele tatt mye vanligere enn den formen som rammer de unge. Man regner med at ca. 120.000 mennesker i Norge lider av sukkersyke. Av disse regner man med at ca. 20.000 ikke vet om det, men har behov for behandling.

Hvorfor er diabetes fortsatt en alvorlig sykdom?
Pasienter som ikke får behandling kan dø av uttørring eller av “sukkerslag”. Noen ganger kan pasientene ta for mye insulin slik at blodsukkeret blir for lavt. Pasientene får da såkalt “føling” der de blir fjerne og av og til mister bevisstheten.

De viktigste problemene i dag er likevel såkalte “senkomplikasjoner”. Disse kan reduseres kraftig dersom sykdommen er godt regulert. Senkomplikasjonene skyldes for en stor del sirkulasjonsproblemer. Her er noen vanlige problemer:

• Hjerte- kar problemer pga. dårlig regulert fettomsetning og tette blodårer.
• Øyeproblemer som kan resultere i blindhet. Dette skyldes unormal blodåredannelse i øyet og blødninger
• Nyresvikt
• Sår i huden, særlig på beina, noe som er en vanlig årsak til amputasjon
• Infeksjoner i hud og andre steder.

Behandling av diabetes med legemidler og diett
IDDM behandles med diett og insulin. NIDDM behandles fortrinnsvis med diett og tabletter. Det finnes en rekke ulike tabletter som virker på noe forskjellige måter, enten ved å øke utskillelsen av insulin, eller ved å øke virkningen av insulin. Det er mye å hente på en fornuftig omlegging av livsstil, samt mosjon. Man skal selvsagt være forsiktig med inntak av sukker, særlig lettfordøyelig sukker. Men man bør også unngå for mye fett, og det er viktig å redusere vekt dersom man er overvektig. Alkohol bør kun inntas i moderate mengder, bl.a. fordi det kan øke innholdet av fri fettsyrer og triglyserid i blodet, og dette kan gi insulinresistens.

Hvorfor er omega-3 et viktig kosttilskudd ved diabetes?
Omega-3 fettsyrer har ikke noen sikker effekt på selve sukkersyken, men kan forebygge senkomplikasjonene. Omega-3 fettsyrer er godt for hjerte og kretsløp, og det er problemer med hjerte og blodårer som er årsak til de viktigste senkomplikasjonene ved diabetes. Omega-3 senker blodtrykket og reduserer fettinnholdet i blodet. Omega-3 bedrer også blodsirkulasjonen p.g.a. positive virkninger på blodplater og blodåreveggen. Omega-3 er særlig effektivt mot økning i triglyserider i blodet. Dette er svært viktig fordi triglyserider bidrar til insulinresistens.

Hvorfor er vitamintilskudd viktig ved diabetes?
Noen vitaminer, f.eks. vitamin B12 og særlig folsyre (et annet B-vitamin) reduserer homocystein, som er en risikofaktor for hjertesykdom. Siden diabetespasienter er mer utsatt for hjerteinfarkt enn andre, er dette viktig. Andre vitaminer, slik som vitamin C, vitamin A og vitamin E, er viktige antioksidanter. Disse kan også beskytte mot hjerte- karproblemer, men synes i tillegg å være viktige i beskyttelsen av bukspyttkjertelen mot oksidativt stress. Noen mineraler, kanskje særlig krom, synes å være viktig for bukspyttkjertelen, men det er ikke grunn til å tro at det norske kostholdet kan føre til mangel på slike mineraler