Psykisk helse - 29.04.2007 Av: Sverre Paaske

En liten oversikt over psykiske lidelser
Her finner du en oversikt over ulike psykiske lidelser. I denne menyen vil vi bygge ut et bibliotek med artikler om mange emner innen psykisk helse.

DEPRESJON
Depresjon eller nedstemthet rammer de fleste en eller annen gang i løpet av livet. Nedstemtheten kan ha ulik styrke og mange symptomer. To typiske symptomer som særlig merkes i jobbsammenheng, er at man har problemer med å konsentrere seg og ta avgjørelser, og at man mangler energi.

Andre symptomer er at man føler seg verdiløs eller har unormalt stor skyldfølelse, en følelse av håpløshet, lite glede eller interesse av ulike aktiviteter, og at man sover unormalt mye eller lite. Noen vil helst trekke seg tilbake og være alene, andre reagerer med å bli unormalt urolige og opphisset.

Selvmordstanker kan være til stede ved dypere depresjoner. Depresjonen følges ofte av symptomer på angst. Langvarig stress i jobbsammenheng eller privat kan utløse depresjoner. Depresjoner er heller ikke uvanlig under graviditet og etter fødsel.

Behandling med samtaleterapi og eventuelt medisiner er aktuelt hvis depresjonen har en viss styrke og varer mer enn to uker, eller hvis man over tid har gjentatte kortere depresjoner. Legen kan vurdere symptomene ved hjelp av et testskjema.

Trøtthet og energimangel om vinteren omtales ofte som vinterdepresjon, men enkelte fageksperter mener at dette ikke er en depresjon. Vinterdepresjoner kan behandles med dagslyslamper.

Kilder: Heftene «Depresjon» og «Nye medisiner mot angst og depresjon» fra Rådet for psykisk helse.

UTBRENTHET
Tilstand preget av utmattelse, konsentrasjonsproblemer, trøtthet og dårlig søvn. Noen blir ampre og irritable. Utbrenthet er ikke en psykiatrisk diagnose, men tilstanden øker risikoen for depresjon og kroppslige plager.

BIPOLAR LIDELSE
En mani innebærer at man får perioder da man er «høyt oppe». Hvis det er en lett mani, en såkalt hypomani, kan man leve med det. Utvikler det seg til en «full» manisk tilstand, kan man oppleve at tankene «raser av gårde», man kan gå nesten uten søvn og få ukritisk atferd. Noen kan slenge sårende og hensynsløse bemerkninger til kolleger i denne fasen. Selvtilliten er enorm, det kan utvikle seg til stormannsgalskap og atferd der man gjør ting man ellers aldri ville drømme om å gjøre. Da trenger vedkommende medisinsk hjelp.

Manien bryter gjerne ut i forbindelse med intense arbeidsperioder og stress. Stress kan være at man har for mye å gjøre, at det er konflikter på jobben, eller at det er andre personlige påkjenninger. Søvnmangel kan både utløse manien og være en del av den. For arbeidsgivere er det viktig å kjenne igjen symptomene slik at vedkommende får sykmelding og hjelp til å roe seg ned når han eller hun merker at en mani kan være på vei. Det er også viktig at man ikke får anledning til å lede risikofylte aktiviteter under sykdomsperioder.

Noen med diagnosen manisk-depressiv lidelse (depresjon av bipolar type) rammes kanskje av bare en eller to maniske perioder i løpet av livet, andre får flere episoder. Etter en manisk periode får man ofte en depressiv periode der man har lite energi, behov for å isolere seg, og der man sliter med lav selvtillit og mindreverdighetsfølelse. Noen har dype depresjoner, men får bare lette manier. I Norge får anslagsvis 600–700 personer hvert år diagnosen manisk-depressiv lidelse. Sykdommen starter ofte før 30-årsalderen. Medisiner og kunnskap om varselsymptomer er til stor hjelp. Mennesker med en manisk-depressiv diagnose kan være en viktig ressurs for bedriften hvis arbeidet blir lagt til rette uten mer stress enn vedkommende kan tåle.

ANGST
Angst er flere ulike lidelser:

Generalisert angstlidelse innebærer at man strever med overdrevne bekymringer. Man klarer for eksempel ikke å la være å bekymre seg for økonomien, barnas helse eller innbruddstyver. Bekymringene kan føre til at man blir liggende våken og får søvnmangel.

Panikkangst innebærer at man kan rammes av anfall med kraftig hjertebank, svette, skjelving og intens følelse av redsel. Anfallene er ofte dramatiske, og det er ganske vanlig at man tror det er noe alvorlig galt fatt.

Sosial fobi eller sosial angst innebærer at man er redd for å bli lagt merke til; å være i fokus. Noen har så store plager at de strever med å gå i kantinen eller presentere et arbeid for kolleger på jobben fordi det er ubehagelig når andre personer ser på en.

Tvangslidelse: Har man en tvangslidelse, har man ubehagelige tanker som man har problemer med å bli kvitt, og som leder til tvangshandlinger. Man kan for eksempel få en intens følelse av å være skitten og uren når man tar på andre personer eller objekter. Angsten dempes når man vasker seg. Dette kan utvikle seg til store vaskeritualer.

Spesifikk fobi: Dette kan være fobi eller redsel for insekter, slanger eller tannleger. Man kan ha slik fobi uten å være plaget av andre former for angst.

Man regner med at en av fire får en form for angst i løpet av livet. Ofte følges angst og depresjon ad. Atferdsterapi, samtaleterapi og eventuelt medisiner kan være til stor hjelp.

Kilde: Angst. Hefte fra Rådet for psykisk helse.

ADHD
(oppmerksomhetsproblemer og hyperaktivitet; Attention Deficit Hyperactivity Disorder).

De fleste med ADHD blir velfungerende voksne selv om de kan ha litt større konsentrasjonssvikt og være mer impulsive og snakkesalige enn sine kolleger. Uroen eller hyperaktiviteten og impulsiviteten er tydeligst i barneårene og dempes etter hvert. Interesser, motivasjon og personlige anlegg veier opp for konsentrasjonsproblemene. Bare et mindretall klarer ikke skolegang og jobb og faller helt utenfor i samfunnet.

En liten mellomgruppe sliter i yrkeslivet og har vanskelig for å få venner og utvikle vennskap. Problemet er ofte at de er impulsive, snakker i ett sett, får stadige innfall og setter i gang prosjekter som de ikke klarer å følge opp. For å forebygge konflikter på arbeidsplassen kan det i problemfylte tilfeller være nyttig å gjøre en klar avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. For eksempel kan avtalen være fast kontortid. For andre kan det være best at arbeidsgiver ser bort fra fast kontortid så lenge oppdragene blir utført til riktig tidspunkt. Utbetaling av lønn hyppigere enn en gang i måneden, eller faste trekk fra lønnskontoen, kan forebygge impulsiv pengebruk og økonomiske problemer. Medisiner kan være til hjelp også for voksne. Man regner med at en av 20 nordmenn har ADHD i mild eller sterkere grad.

Kilde: Heftet «ADHD» fra Rådet for psykisk helse.

PSYKOSE
De viktigste symptomene på en psykose er en forvrengt oppfatning av virkeligheten, ofte kombinert med hørselshallusinasjoner eller andre sansebedrag, forvirring eller endret atferd.

Vanlige vrangforestillinger er at den syke føler seg direkte forfulgt, tror at folk er ute etter å skade en, at de danner et komplott, spionerer gjennom bilvinduer, avlytter telefonen eller forgifter maten. Sterk sjalusi er et annet symptom, eller man får forestillinger om egen storhet, kjenner at man har spesielle evner eller oppgaver i livet, eller kjenner seg allmektig eller guddommelig. Mennesker med diagnosen schizofreni, manisk-depressiv lidelse eller demens har ofte klare symptomer på psykose.

Psykoser kan være kroniske eller forbigående. Forbigående psykoser kan oppstå ved store belastninger, sterk søvnmangel, somatisk sykdom eller som følge av medisiner og rusmidler.

Den paranoide psykosen er også en spesiell form. Ved denne tilstanden har man bare én type vrangforestillinger eller et knippe vrangforestillinger som ligner på hverandre. Det kan være at man føler seg forfulgt, blir ekstremt sjalu, blir stormannsgal, ekstremt kverulerende eller at man forestiller seg at man blir forgiftet eller smittet med farlig sykdom.

Kilder: Heftene «Psykose» og «Schizofreni» fra Rådet for psykisk helse.

PERSONLIGHETSFORSTYRRELSER

Mennesker med personlighetsforstyrrelser har store problemer med å forholde seg til andre. De har dårlig tilpasningsevne og mangler smidighet. Tankegang, væremåte og atferd avviker fra det som er vanlig, personligheten er i en slags ubalanse. Internasjonalt opererer man med ni–ti typer forstyrrelser:

Personer med paranoid personlighetsforstyrrelse blir lett fornærmet og går til hurtig motangrep hvis de føler seg krenket. Fordi de mangler humor og selvironi, må man være forsiktig med hva man sier.

Mennesker med schizoid personlighetsforstyrrelse karakteriseres som svært innadvendte. De har nok med seg selv, virker sky, hemmelighetsfulle og isolerte.

Personer med hysterisk eller emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er utadvendte, emosjonelle og dramatiske.

Dissosial eller antisosial forstyrrelse er på sitt mest ekstreme kjennetegnet av hensynsløs atferd og manglende toleranse for ubehag. Personen er lite berørt av andres følelser og har liten evne til varige forhold både privat og i yrkeslivet. De er egosentriske og mangler skyldfølelse. Mange blir lett aggressive, og noen blir voldelige. Noen kan virke veltilpassede, men vil ikke kunne skjule sine trekk i familiesammenheng. De søker sjelden behandling. De såkalte psykopater tilhører denne gruppen, men begrepet psykopati blir lett misbrukt og brukes sjelden i faglige sammenhenger i dag.

Den tvangspregede personlighetsforstyrrelsen kjennetegnes av svært sterk ordenssans, pedanteri, formalisme og tendens til egenrådighet.

Personer med unnvikende personlighetsforstyrrelse er så engstelige for avvisning og kritikk at de ikke tør nærme seg andre, selv om de egentlig ønsker kontakt. De kan virke kalde og arrogante, men blir man nærmere kjent med dem, ser man snart at de er nærtakende, usikre og har dårlig selvtillit.

Den avhengige personlighetsforstyrrelsen særpreges av at man er usikker, uselvstendig og hjelpeløst når man skal ta en avgjørelse.

Mellom ti og femten prosent av befolkningen antas å ha en personlighetsforstyrrelse, i Norge er unnvikende personlighetsforstyrrelse mest vanlig. Det er flytende overganger fra det normale til at man har en personlighetsforstyrrelse. En forstyrrelse er det først når problemene er merkbare for en selv og andre. Flere psykiatriske dagavdelinger tilbyr samtaleterapi for personlighetsforstyrrelser. Les mer

Kilde: Heftet «Personlighetsforstyrrelser» fra Rådet for psykisk helse.

SPISEFORSTYRRELSER
Spiseforstyrrelser rammer oftest kvinner, og finnes i to hovedformer: anoreksi og bulimi.

Ved anoreksi forsøker pasienten bevisst å gå ned i vekt selv om vekten i utgangspunktet er normal, og har ofte en forstyrret oppfatning om egen kropp. Lidelsen medfører ofte alvorlige hormonforstyrrelser og forsinket utvikling hos helt unge personer.

Ved bulimi har man gjentatte anfall av overspising og er overdrevent opptatt av kontroll over kroppsvekten. Personen bruker ofte ekstreme virkemidler, som for eksempel avføringsmedikamenter og fingre i halsen for å få kaste opp, for ikke å legge på seg av all maten som inntas.

Vi regner med at det også er en tredje form for spiseforstyrrelser, overspisingslidelse (Binge eating disorder), men denne har ennå ikke fått noen plass i det norske diagnosesystemet.

Den vanligste spiseforstyrrelsen hos menn er trolig overspising.

Kilde: Heftet «Spiseforstyrrelser» fra Rådet for psykisk helse.

PSYKOSOMATISKE LIDELSER
Psykosomatiske lidelser er kroppslige sykdommer som helt eller delvis skyldes psykiske eller følelsesmessige problemer. Ett eksempel er stress som gir muskelspenninger i nakken med nakkesmerter og hodepine. Andre kan få muskelspenninger i ryggen og ryggsmerter. Traumatiske livserfaringer kan «sette seg i kroppen» og gi smerter av ulike slag.

Psykiske problemer kan også forverre klare kroppslige sykdommer, for eksempel kan magesår, hjertekrampe og leddgikt blusse opp i perioder med mye stress.

Stress fører til produksjon av stresshormoner, som igjen påvirker muskler, tarm, hjerte og andre organer. Fibromyalgi er muskelsmerter og muskelømhet i kroppen. Mange av dem som rammes, forteller at problemene begynte med langvarig stress. Hvis man er «våken nok» til å gjøre noe med symptomene i tide, kan man forhindre sykdom. Etter to–tre år med kroniske muskelspenninger kan man ha vondt overalt og ha store plager. Da tar det lengre tid å bli frisk.

KILDE: PSYKISK HELSE.