Kartoffelrekkene i København
 Av: Sverre Paaske

En vandring blant hus og miljø som ga en betydelig energi og helsegevinst.

Jeg hadde et par timer til jeg måtte kjøre om bord i båten tilbake til Oslo, og bestemte meg for å gå en tur langsmed "søerne" i København. Det var midt i april og søndag.

 

---

 

Se bilder fra Kartoffelrekkene i København

 

---

 

Jeg gikk langs søerne på østersøgade, der til høyre ser jeg noe spesielt, et litt engelsk og pittoresk boligkvarter. Jeg gikk inn i Jens Juelsgade og det satt meg helt ut og en fred, ro og ikke minst nysgjerrighet på hvor jeg var?

Jeg rundet hjørnet av Abildgaardsgade. Og der, mitt i den oasen av et kvartal, kom jeg til en sjarmerende frukt og grønt butikk, åpen selvsagt. Det var jo søndag.

Rundet hjørnet og gikk ned Willhelm Marstrads gade

Det skjedde noe med meg da det ut fra et hus med røde vinduer kom musikk fra en norsk artist, komponist og ikke minst tekstforfatter.

"Jeg har alt, men i dag har jeg ingenting å ha det i"

"Det tar litt tid å finne ut av en kjærlighet så må en grave grøfter som kanskje kan drenere andre grøfter"

 Utenfor huset med den røde dør:

Jeg tenkte på vår Anne Grete Preus og hennes uttalelse "livet er aldri riktig i vater"

Husrekkene her var vel omtrent i vater og utenfor en rødmalt trang dør og en frodig hageflekk på 5 kvadratmeter begynte tekststrofer fra Anne Grete Preus’ sangtekster å dukke opp i mitt hode. Eller satt hun der bak husfasaden og manet dette frem, eller var forklaringen at noen spilte Anne Grethe Preus, og det ga meg inspirasjon.

 " Jeg har bygget en mur av mistenksomhet, bak den finnes ingen kjærlighet"

Ikke forstår jeg at disse tekster fra muren dukker opp her, men min gatevandring i Kartoffelrekkene har så vidt begynt.

 Jammen er det ikke lokal helse her. Her treffer jeg på en hel Helsegård som tilbyr fysikalsk, akupunktur, massasje og soneterapi.

 Hvor var jeg?

Jeg måtte vite, og i nr. 22 satt Ole, svigerinne og kone, og jeg dristet meg til å spørre de kartoffelbeboende dansker i sin lille forhave hvor de nøt sin kaffe…Det er vel ikke frekt av en nordmann å spørre litt?

Det er ikke noe en ikke kan spørre en danske om såfremt det er en nordmann som spør.

Og hva var det ikke Ole visste:

Navnet, Kartoffelrekkene, kommer fra at det tidligere ble dyrket poteter/kartoffler på rekker her. Derav navnet på kvartalet. Kartoffelrekkene.

Kartoffelkvartaket påbegynte man i 1880.

Det er alltid bra å vite hvor man er. Særlig når en blir hensatt til en annen tid, levemåte og et annerledes arkitektonisk samfunn, hvor du nødvendigvis må være venn med din nabo.

Foran hus med grønne vinduer.

Nå skjer det igjen.

 Ja det er tydelig at noe skjer med meg midt i kartoffelrekkene i sentrale København utenfor et hus med en historisk barnevogn på taket.

Jammen er det også egen lokal baker her, med nybakte brødvarer på en søndag. Det er herlig å bare være her for en nordmann.

"" Jeg er en by, med hundrevis av gater, men skal jeg være ærlig, kjenner jeg bare noen av dem, og når jeg reiser fra et sted til et annet, tar jeg en velkjent vei der jeg vet jeg finner frem

Cafeen er allerede åpen med beboere i livlig snakk både ute og inne.

Gater opp og gater ned spør jeg: Var det ikke her…jeg hørte Anne Grete først?

- Jeg skal male den spilte tiden fra Cecilie Løveids diktsamling. Det fører også tankene til "Kartoffelrekkene" i København, der hun bor i omgivelser der både Amalie Skram og Knut Hamsun har bodd

Og buemakeren spurte:
Vil du ha opsumhale eller torskeben
regnbueslange eller perlemor
Vil du ha diamant på tuppen
Hva vil du ha?
Skal buen ha hår fra den mandsjuriske hoppe
eller fra den argentinske hingstens hale ?
Jeg tenker alltid i spenning og buer, jeg sa buemakeren.

Pussig å tenke på dette utenfor et vindu full av siamesiske innekatter på vei ned mot søerne og østerssøgade. Der sto bilen og veien hjem til Norge var begynt. Kartoffelrekkene vil følge meg lenge og jeg kommer på nytt ned i sommer. Er det ikke også noe som heter Brumleby, et annet sted i København? En ny oase som kan bringe helsegevinst.

Menneskene som bor her i kartoffelrekkene har alle et stort ekstra rom. Et enormt fellesrom. Et langt rom i hver rekke, gade. Og dette rommet brukes hele tiden av alle i alle aldre.

Og alt dette midt i København, på en søndag.

- For et fenomen sier gutten.
- Hva eller hvem? spør jeg.
- Den fyren.
- Hvilken fyr?
- Han som sitter der og har tatt med kontoret sitt på gata.
- Hva er det med ham?
- Hva er det med ham!
- Ja?
- Det ser du vel. En jævla Bill Gates- onanist som ikke aner hvor han befinner seg.
- Jeg sier ingenting, men går forbi og smiler høflig til Bill Gates.

Jeg glemmer det aldri...

 Bli med på en kjapp en til Jylland. 

 

 

 " Det er alltid noen som må krympe andres liv for å kjenne seg store nok i sitt eget perspektiv" Var det ikke amatør?