Omega-3 på leddgikt og revmatisme
- 04.04.2007 Av: Sverre Paaske
Kronisk leddgikt er en betennelsestilstand i leddene. I noen tilfeller kan også andre organer rammes. Sykdommen er meget vanlig og rammer omtrent 40.000 nordmenn. Den er tre ganger så vanlig hos kvinner som hos menn. Kronisk leddgikt skyldes ikke infeksjon, men den nøyaktige årsaken er ikke kjent.

Generelt om omega-3
Omega-3 fettsyrer finnes i det norske kostholdet  i fet fisk og olje fra fet fisk som laks, torskelever og makrell. Men vi må ikke glemme kanskje det beste omega 3 tilskuddet fra økologisk linfrøolje. Menneskeorganismen kan ikke selv lage omega-3 fettsyrer, men de er likevel livsviktige, på sammen måte som vitaminer. I gjennomsnitt inntar nordmenn ca. 0,3 gram omega-3 fettsyrer pr. dag gjennom det vanlige kostholdet. Dette er lite da ernæringsekspertene anbefaler minst 1 - 2 gram daglig. Større inntak kan være gunstig for mange tilstander. En rekke medisinske undersøkelser har vist at omega-3 fettsyrer er gunstig både for hjerte- karsykdommer og ulike betennelsestilstander. Siden inntaket av omega-3 fettsyrer er så lavt i det norske kostholdet kan mange være tjent med tilskudd, for eksempel i form av fiskeoljekapsler.

Kronisk leddgikt
Kronisk leddgikt er en betennelsestilstand i leddene. I noen tilfeller kan også andre organer rammes. Sykdommen er meget vanlig og rammer omtrent 40.000 nordmenn. Den er tre ganger så vanlig hos kvinner som hos menn. Kronisk leddgikt skyldes ikke infeksjon, men den nøyaktige årsaken er ikke kjent. Man vet imidlertid at det foreligger en unormal reaksjon mot eget vev fra immunforsvaret, men man vet ikke hva som utløser dette. Cellene i immunforsvaret er en undergruppe av hvite blodlegemer. Noen av disse danner såkalte antistoffer mot eget vev. Andre celler skiller ut stoffer som øker betennelsesprosessen og “eter” celler som er skadet.

Ved hudsykdommen psoriasis, får noen pasienter en leddgikt som likner på kronisk leddgikt og som for en stor del behandles på samme måte. Kronisk leddgikt må ikke forveksles med urinsyregikt som er en helt annen tilstand. Slitasjegikt (“artrose”) er også en annen tilstand.

Ved kronisk leddgikt får man betennelse i leddhinnene og oppsvulmete, smertefulle og morgenstive ledd. Vanligvis rammes små ledd på hender og føtter først. Ofte er også pasientene trette og føler seg generelt syke. Med tiden kan leddbrusken bli skadet og funksjonen til leddene kan bli dårlig. Visse blodprøver kan bidra til å stille diagnosen.

Medikamentell behandling
Behandling med medisin har til hensikt å dempe betennelsesreaksjonene. Antibiotika, som for eksempel penicillin kan ikke brukes i slik behandling fordi de bare virker på bakteriesykdommer. I stedet benyttes oftest medikamenter som demper betennelsen uten at sykdommen dermed kan kureres. Den vanligste typen betennelsesdempende medisin er såkalte “ikke-steroid betennelsesdempende midler”. Det finnes en rekke ulike typer av disse. Disse medikamentene kan hos noen pasienter føre til sårdannelse og blødninger i mage- og tarmsystemet, og man forsøker derfor å bruke så små doser som mulig. Ofte må pasienter få vanlige smertestillende medisiner i tillegg i perioder.

Pasienter med svært sterke plager kan få behandling med gullsalter, visse type hormoner, eller cellegift som demper aktiviteten til immuncellene. Slik behandling må overvåkes nøye for å unngå skadelige virkninger. Leddgikt kan i tidlige stadier behandles med operasjon der betente hinner fjernes.

Omega-3 fettsyrer og leddgikt (revmatisme)
Fordi behandling med legemidler ofte ikke gir tilfredsstillende resultat og medfører fare for bivirkninger, har andre former for behandling blitt prøvet. En rekke kliniske undersøkelser fra flere land har vist at omega-3 fettsyrer ofte har en gunstig effekt ved leddgikt. Undersøkelser på dyr og biokjemiske undersøkelser på mennesker har bidratt til å forklare grunnlaget for disse virkningene. Grunnlaget for effekten mener man er at omega-3 fettsyrer demper utskillelsen fra immuncellene av flere stoffer som øker betennelsen (bl.a. visse “cytokiner” og leukotrien B4). Behandlingen må vare ca. tre måneder før man kan påvise sikker effekt og effekten er ofte enda bedre etter 6 til 12 måneder.

I en skotsk undersøkelse på 64 leddgiktspasienter viste man at behovet for den typen betennelsesdempende medisin som irriterer magen kunne reduseres betraktelig. Etter tre måneder observerte man gunstig virkning av omega-3 fettsyrer, mens effekten av “narremedisinen” (kapsler som ikke inneholdt omega-3 fettsyrer) var mye mindre. Sammen med omega-3 fettsyrer kan altså sykdommen holdes i sjakk med mye mindre dose medisin enn pasientene brukte tidligere (kilde: Br. J. Rheumatol., november, 1993). En svensk undersøkelse med 43 leddgiktspasienter viste også at omega-3 fettsyrer bedret leddgikt og reduserte behovet for medikamenter (kilde: Scand. J. Rheumatol. vol.21. no 4, 1992).

I en dansk oversiktsartikkel gjennomgikk man resultatene fra 10 kontrollerte kliniske undersøkelser. I disse undersøkelsene ble pasientene gitt 3 - 10 gram omega-3 fettsyrer pr. dag. Effekten var i gjennomsnitt moderat god, for enkelte pasienter meget god (kilde: Ugesskrift for Læger, juni 1994). En nyere australsk undersøkelse kom til tilsvarende konklusjoner (kilde: Semin. Arthritis Rheum. Vol. 27 no.2:85,97, 1997). En ny amerikansk undersøkelse har også vist at inntak av noen typer fisk synes å beskytte mot utvikling av leddgikt, men den beskyttende virkningen avhenger bl.a. av hvordan fiskemåltidene er tilberedt og hvor mange fiskemåltider man inntar pr. uke (kilde: Epidemiology 1996 vol. 7 No. 2:256-263).

Norske, nederlandske og flere amerikanske undersøkelser har også vist at omega-3 fettsyrer gir klar forbedring i tilstanden for leddgiktspasienter. Generelt er virkningene bedre jo høyere dosen er og behandlingen er uten bivirkninger. Virkningene varierer noe fra undersøkelse til undersøkelse, men generelt reduserer omega-3 fettsyrer både antall ledd som er smertefulle, hevelsen i leddene, morgenstivheten som følger med sykdommen og trettheten.

Det er også rapportert gunstige effekter av omega-3 fettsyrer ved psoriasis, eksem (se eget Faktablad om denne lidelsen) og andre betennelsestilstander. Effekten på “slitasjegikt”, der betennelse ikke er så fremtredende, er mer usikker, men en mindre undersøkelse har likevel gitt visse holdepunkter for positiv effekt.

Det kan trygt sies at dette er hyggelige nyheter. Etter at de første undersøkelsene på 1980-tallet viste gunstige virkninger av omega-3 mot leddgikt, har tallrike nyere undersøkelser (langt flere enn de som er nevnt her) på pasienter nærmest enstemmig bekreftet de positive virkningene av omega-3 fettsyrer. De gunstige virkningene er sterkere jo større mengde man tar inn. Man har altså funnet at stoffer som naturlig forekommer i vårt kosthold, men som vi i vår tid tar inn for lite av, har gunstige effekter på flere av de store folkesykdommene i vår tid. Ved at omega-3 fettsyrer kan redusere behovet for visse legemidler, kan de også redusere sjansen for bivirkninger av legemidlene.