Flått, skaubjørn og sånn. - 08.06.2007 Av: Sverre Paaske
Utrivelige vesener.– Det finnes ingen helt sikre data over hvor mange nordmenn som har pådratt seg en kronisk sykdom etter flåttbitt, men mye tyder på at lidelsene er kraftig underdiagnostisert, sier assistentlege Tore Stenstad ved Mikrobiologisk laboratorium ved SiV

– Mørketallene er store. Vi ser ikke bort fra flere tusen vestfoldinger kan være infisert, ifølge førstelektor ved Høgskolen i Vestfold, bioingeniør Øystein Brorson. Sammen med nestoren i infeksjonsmedisin Per Bjark ved SiV og assistentlege Stenstad er den garvede forskeren i gang med det første prosjektet i sitt slag her i til lands. Målet er todelt:
Man skal finne ut om en spesialanalyse kan brukes som en metode for å påvise borreliose, og samtidig sjekke hvor mange som har fått kroniske lidelser.

Vår tids syfilis

– Vår tids syfilis, konkluderer Brorson, som har publisert mange artikler om borrelia i flere internasjonale tidsskifter.
Bakterien er biologisk aktiv, kan gå i dvale og blusse opp igjen etter 10 år. Det kan se ut som om det må flere kombinasjoner av antibiotika for å drepe hele syklusen. Når bakterien først har satt seg, er den vanskelig å bli kvitt.
Mellom en og 10 prosent av tilfellene hvor flåtten har sittet på kroppen i over et døgn blir syke, ifølge Brorson.
– Vi får årlig henvist flere hundre pasienter fra primærlegene i Vestfold med spørsmål om kronisk borreliose.
Infeksjonspoliklinikken ved SiV tar hver uke hånd om fem-seks flått-ofre med alvorlige lidelser.
Personer som har opparbeidet seg et godt immunforsvar går som regel klar, mens svake grupper kan få store plager.

MS og demens

– Vi mistenker blant annet at bakterien i visse tilfeller kan utløse demens og MS, opplyser Stenstad.
Data fra østkysten av USA med store forekomster av flått, avspeiler at så mange som halvparten av dem som blir syke rammes for livet.
I det store flått-året 1994 hadde 90 vestfoldinger pådratt seg det karakteristiske utslettet etter møtet med blodsugeren. De hadde fått diagnosen av sine primærleger, som sendte blodprøvene inn til Mikrobiologisk laboratorium ved SiV. Der ble mistanken i mange tilfeller bekreftet

Ny studie

Til høsten skal SiV invitere de samme 90 personene til en ny studie.
De vil bli etterundersøkt på samme måte som tidligere. I tillegg gjennomføres en antistoffundersøkelse for å avdekke om de har pådratt seg en varig infeksjon, blant annet kroniske leddsykdommer, muskelsvekkelser, trøtthetsbesvær, betydelig hodepine og kraftsvekkelser.
– Et stort spekter av lidelser, konkluderer Stenstad. I tillegg skal alle besvare et spørreskjema.
Stenstad legger ikke skjul på at metoden er kontroversiell. Selv har han og forskerkollegene stor tro på at den kan være effektiv.
– Den som leter får se, sier Brorson.
De to forskerne håper i løpet av høsten å få fullfinansiert prosjektet, som kan få stor betydning for tusenvis av nordmenn.