En kjapp en til deilige Jylland. - 23.06 til 29.06-2007

Bli med Bror og Dag, i helsegevinst,  med Color Line fra Oslo til Fredrikshavn. Der i fra til Holstebro, Horsens og deretter til Gerrild. Vi flater ut i Skagen og avrunder i Aalbæk. Der bor vi på Aalbæk gamle kro før vi ramler inn på Color Line og bråstopper i en annen virkelighet i Oslo.

24.06.2007 kl. 21.50:

Båtturen gikk bra den. Vi kom i land i Frederikshavn tidlig etter å ha opplevd et sirkusnummer av de sjeldne av Bror da han skulle sette seg inn i bilen på båtdekk 2. Det var 10 cm. mellom bilene og Bror, den litt større av oss, fikk omsider lirket seg inn og satt inn nøkkelen i bilens startatur. Men i land kom vi uten nevneverdige skader, og vi møtte et søvnig Frederikshavn. Vi hadde ikke noe ekstremt behov av å vekke byen, så vi hastet gjennom, mot Holstebro.

Ca. 10 kilometer før vi ankom Holstebro, fikk Bror en usannsynlig lyst til å ta til høyre fra hovedveien og inn i de danske landmenns marker. Der kjørte vi både rundt og tilbake og til sist møtte vi en grusvei, som endte i en gastro-afrikansk opplevelse -et bortgjemt nirvana.

Vi bokstavelig talt traff Borbjerg Mølle Kro.
Her kommer Brors antegninger om dette sted, som var en uvirkelighet i virkeligheten.

- Hvis du ikke har anledning til å reise til Afrika, men vil oppleve noe av det eksotiske ved dette kontinentet likevel – hva gjør du da? Eller lyst til å se 1200 elefanter i løpet av en halv time? Jo, da forsøker du å finne ”Det Jyske Afrika” – en møllekro plassert i ingenmannsland, 12 kilometer fra Holstebro og 14 kilometer fra Hjerl Hede, nesten midt på Jylland!

Rett ved siden av den idylliske Borbjerg Mølle Sø ligger herligheten, som på det 32 dekar store landområdet inneholder en gammel, men restaurert og godt bevart mølle.

En intim kro i flukt med møllen hører selvsagt med, hvor du finner en gourmet-restaurant, og et lite møllemuseum som bl.a. forteller at Lars Christensen kjøpte den vanndrevne kornmøllen for 13000 danske riksdaler i 1872, etter at den hadde vært i drift i mer enn 400 år.

Ved siden av dette finner du en egen bygning med overnatting i 24 dobbeltværelser, en gårdshave med dyr fra forskjellige verdensdeler, stor lekeplass for barn, billjard, en 8-hulls golfbane, og gode fiskemuligheter med utleiebåter, bare noen meter fra uteserveringen, når været tillater det.

Så sier møllens eier, Esther Jensen, at det nok ikke finnes en eneste levende elefant på området, men derimot 1200 av arten, i nesten alle slags størrelser – kunstferdig utført i keramikk, tre eller andre materialer.

Interessen for dette store og intelligente dyret ble vekket for ca. 20 år siden. I løpet av disse årene har kroen blitt fylt opp etter diverse reiser, og du kan nesten ikke feste blikket noe sted uten at du ser en variant av elefanten.

Vi kan på det varmeste anbefale Borbjerg Mølle Kro et besøk, hvis du finner fram…
Den siste kilometeren går på en særdeles smal grusvei, med jungelen tett innpå deg. Trenger du hjelp, gå inn på www.borbjergmill.dk.

 

Til slutt et apropos til kroens gastronmiske opplevelser, slik vertskapet skriver:

På møllen bages brødet ikke på bånd - her sker det med hjerte og kærlig hånd.

God fornøyelse!

Hilsen Bror (skal hilse fra Dag, som har sovnet). Vi sees i morgen!

Klikk her for å se bilder fra første dag

Horsens 25. juni 2007-06-26

Etter Holstebro gikk ferden syd-østover mot neste stoppested Horsens. Turen kunne vært mindre anstrengende for sjåfør Bror med en co-pliot i bilen, som til stadighet oppdaget andre biler på veien. Men traff blink i Silkeborg, tross tilløp til panikkangst hos passasjeren.

Blinken var en 5-raders pølsevogn med de berømte røde fra Steff-Houlbjergs Slagteri. Deretter ankom vi Bygholm Park – av alle ting i verden et Scandic-hotell, noe som det minst av alt minnet om. Det er nemlig en gedigen herregård fra 1775, og en park som gjør Slottsparken i Oslo til en kjøkkenhage.

Men å bevege seg bortover hundrevis av rødgrusmeter, dyvått gress, og innpåslitne fugler, for å komme til sentrum, var ikke å anbefale. Taxa ble løsningen.

Der fattet vi stor interesse for et hotell i middelalderstil med en pub fra 1744 i kjelleren – Eydes Kelder. Der bestemte Dag og Bror seg for å slå i hjel et par timer med dansk fast og flytende føde. Den blonde servitrisen brukte derimot all sin styrke på å fortelle at vi ikke var velkommen til bords. Det var fullt!

Rett på dør for Dag, mens Bror sto og humret i trappen opp til gågaten.

Dermed var eneste alternativ kroen Det Ny Kronborg i en sidegate, hvor vi ble tatt i mot på en meget behagelig måte av innehaveren Jytte Jensen. Hun kunne fortelle at der hadde det vært kro siden 1911.

Vi spiste oss henimot størrelse sperrebalong under et orginalt veggmaleri av Vitus Berings heroiske sjøreise fra 1725 til 1730 i Nordishavet. Maleriet tilskrives en viss Kierkegaard i 1938, og han malte kun mot kost og losji.

Legg merke til spesialølet fra det lokale bryggeriet, Jensens Brygghus, Ngong Hills.
Og merkelig nok – det også afrikansk-inspirert. Hva er det med Danmark og Afrika?

Apropos Jensens Bryghus – det ble etablert av en tidligere ”Carlsbergist,” Frede Jensen for ca. 30 år siden. Han har siden den gang reist verden rundt for å få inspirasjon til exotiske øltyper. Han har bygget microbryggerier flere steder i mange land – også i Horsens’ nabolag. Til jul i år får Det Ny Kronborg restaurant sitt eget øl produsert hos Jensens Bryghus.

Sees i morra?

Følg med. Her kommer referatet fra Oslo til Fredrikshavn den 24.06. Når på dagen, eller sågar natten, det blir lagt ut, vites ikke!

Klikk her for å se bilder fra dag 2.

Gerrild 26. juni 2007. kl.21.20

Italia har ”Det Skjeve Tårn i Pis(zz)a” – Danmark har ”Den Skæve Kro” i Ebeltoft.

Og den danske byggvarianten fra slutten av 1700-tallet, har iflg. dagens innehaver ikke blitt skjev i årenes løp, men ble

bygd slik! Da er det viktig å huske at man er på god vei inn i Molboland, eller mer geografisk riktig, Djursland.

Horsens – Ebeltoft er en ”knatter-og-knøs-reise,” som avkrefter alle rykter om det flate Danmark. Vi fikk heller mange assosiasjoner til den engelske langsbygden. Blide åser og frodige marker.

Etter en utmerket lunsj på Den Skæve (altså dansk frokost), skulle vi innta molboernes hjemland. Alt gikk smertefritt fram til Grenaa. Da ble co-pilot og kartleser Dag stilt på verre prøver enn hans kollega i Petter Solbergs bil. Selv om kartet var det mest detaljrike i handelen, var småveiene som irrganger i en maurtue.

Og jo lenger unna Grenaa vi kjørte, desto nærmere kom vi, iflg. veiskiltene. Etter hvert ble det 3 km til vår endestasjon Gerrild, uansett hvordan vi forholdt oss.

Kryss i taket! Vi kom fram. Og sentrum i Gerrild kan neppe sammenlignes med 5th Avenue i New York – en liten landhandel… That’s it!

Men maten og servicen på Gerrild Kro og Motell er godt i overkant av hva man forventer å finne i Molboland. Du blir god og mett og søvnig.

Dessuten kan du lese historier som har gått fra munn til munn i århundrer i dette området – de velkjente molbo-historiene. Her representert med ”Hullet.”

”Molboerne skulle engang grave en brønd. De fik under udgravningen en stor bunke jord til overs, som de ikke vidste, hva de skulle gøre ved, for den kunne jo ikke ligge og flyde. En af dem fandt da på, at de skulle grave et hul et andet sted og komme jorden deri. Det syntes de alle var et godt forslag, men lidt efter spurgte en dog betænkeligt: ’Ja, men hvor skal vi gøre af den bunke jord, som vi får til overs, når hullet er gravet?’ Den klogeste af moboerne svarede: ’Jo, det er da ligetil! Vi graver selvfølgelig hullet så stort, at det kan rumme begge bunkerne på een gang!”

Her ser vi foto av ekteparet Kristine og Niels Kejser, som startet vogmannsforretning
i 1902, i samme bygg som de senere ti-år har rommet ”Den Skæve Kro.”

Klikk her for å se bilder fra dag 3

 

Skagen 27. juni 2007

4. dag forlot vi Gerrild Kro i styrtregn og orkanbyger. Ikke først og fremst pga. været, men fordi fritidsaktivitene der begrenset seg til havfiske, med fare for liv og lemmer – og vriåtter. Vi skulle vært en natt til. Sjefsavgjørelsen om avreise ett døgn tidligere ble imidlertid tatt prompte, for vi hadde hverken fiskestenger eller kortleik.

Rett vestover inn i syndefloden har det. Ambisjonen var å komme oss så langt nord som mulig landeveien – altså til Skagen, for ryktene gikk om at der kunne man gå noenlunde oppreist uten å drukne.

Men før vi kom oss i bilen, ble vi servert en relativt moderne molbohistorie:
”Det var landmannen som i sin stahet ennå ikke hadde fått elektrisk strøm på gården. En nabo tipset han om billige små vindmøller, bare en meter høye, og de kunne i hvert fall produsere energi nok til lyspærer i bygningene. Bonden var hverken glad for utgiftene til vindmølle eller lyspærer, men gikk til slutt med på å forsøke. Han siste innvending var dog av det intelligente slaget: ’Hva gjør jeg når det ikke blåser?’
Naboen hadde svar på rede hånd: ’Det er ikke noe problem! Da kjøper du bare en elektrisk vifte og blåser mot møllen.!’

Vi plundret gudskjelov adskillig mindre med å komme oss ut av Molboland enn å komme inn. Ved Randers pekte nesen rett nordover, og etter to timer, åpenbarte ”lysets hovedstad” Skagen seg, selv i overskyet tilstand.

Hotellet het Lille Nord. Lå nede mot havnen - så absolutt i restaureringsfasen, men med moderne rom, hvor Bang & Olufsen vegg-tv passet godt inn i interiøret.

Det skulle vise seg at vi hadde havnet i verftsområdet i byen, og at hotellet var bygget rundt en gammel smie. Tragisk var det derimot å ta restaurant-gaten, noen kvartaler unna, i øyesyn. 80-90% av dem var italiensk-inspirerte. Hvorfor skal man til Danmark for å spise italiensk mat!? Da var det fint å sette sin lit til en skagensk taxasjåfør. Han kunne anbefale et godt spisested med dansk mat.

Etter å ha passert nesten bare gule murhus, hvor også mønepannene var murt fast, for ikke å blåse vekk, kom vi til Bodilles Kro. Du storeste for en gastronomisk opplevelse!

Vi måtte jo bare se det absolutt nordligste punktet før vi dro, der danskene, i reneste Nordkapp-stil, har etablert et pulserende turistsenter, som om man skulle befinne seg på verdens ende. En smågutt blåste overende, og capser fløy som freesbeer gjennom luften. Enda verre ble det i Gamle Skagen på vestsiden, hvor Nordsjøen glefset innover land. Vi fant ut at følgende skilt burde stå ved byen innfartsåre:
”Uegnet område for de med tupeer og parykker!”

Vi tok farvel med Skagen på Skaw Pub. De påstår å kunne tilby 50 forskjellige ølsorter, og å være byens ledende musikksted. For mer informasjon:
www.skawpubben.dk.

Klikk her for å se bilder fra dag 4.

Aalbæk Gl. Kro og Color Line – 28. og 29. juni 2007

Vi tuslet sydover igjen. Denne gangen bare ca. 20 km i hede- og sumplandskap til småbyen Albæk. Ikke mange trær som overlever Nordsjøens herjinger på denne strekningen. Men den lille vegetasjonen som finnes gjør at blåsten i Aalbæk nesten kan sammenlignes med svak bris i forhold til orkanbygene i utposten Skagen. Men solen skinner forhåpentligvis også der noen dager i året…

Aalbæk Gl. Kro er en av de eldste, mest berømte og besøkte i Danmark. Man kan følge historien tilbake til 1818, hvor dette stedet, i norsk målestokk, var et småbruk. Og som mange småbruk på den tiden, livnærte innehaveren seg i tillegg av fiske. Første gang stedet nevnes som ’kro’ er i 1834. I 1862 fikk Ole Christian Ramløsa (vi vet ikke om det har med mineralvannet fra Syd-Sverige å gjøre…) bevilgning til å drive gjestgiveri og selge brennevin. Etter at både Ole Christian, og senere hans kone Ane Elisabeth døde, ble dette en plass for kjøp og salg av geiter(!), inntil det i 1927 igjen ble kro, slik den framstår i dag – men selvfølgelig med mange restaureringer siden den gang.

Maten og servicen er av ypperste kvalitet, og i beste danske tradisjon. Både Dag og jeg valgte å bruke uttrykket ”åt” – ikke spiste. Når det er sagt, fant vi ut at vi hadde inntatt herremåltider på 16 forskjellige serveringsteder i løpet av disse få dagene. Fedon eller Grete Rohde håver nok inn ganske mye penger på oss de neste ukene! Hvis noen ønsker å lese mer om Aalbæk Gl Kro, gå inn på www.aalbak-gl-kro.dk.

Vi fant forresten en megetsigende plakat om forgangne tider på veggen i kroa, som riktignok er hentet fra en by lenger syd i Danmark.

REGLEMENT
For
Svendehjemmet i Fredericia

1. Al Kortspil om Penge paa Hjemmet forbudt.
2. Berusede Personer har ikke Adgang til Hjemmets lokaler.
3. Al Handel med forskellige Genstande paa Hjemmet forbudt.
4. Hjemmets Gæster skal være i Seng Kl. 22.

PRISER

Nattlogi	Kr. 1.00
Middag (2 Retter)	Kr. 1.50
Aftensmad (varm Ret)	Kr. 1.00
Kaffe	20 Øre
Franskbrød m. Smør	20 Øre
Kager	15 Øre
Smørrebrød m. Paalæg	25 Øre

Fredricia Svendehjem den 1. Juni 1946

Tidlig fredag morgen sto vi på rekke og rad i Fredrikshavn og ventet på å komme ombord i Color Festival, som skulle ta oss tilbake til Oslo. Havnepersonalet og båtens mannskap jobbet intenst med å få alle størrelser kjøretøy så raskt og smidig som mulig inn i båten. Presist kl. 10.30 la den fra havn. Det ble tidlig klart at vi hadde kraftig medvind. Den sto nærmest og dyttet på bakfra. Vi begynte å ane at ankomsten ville foregå lenge før tiden. Og det stemte. Klokken 18.30 (rutetid 19.00) klappet den til kai etter en aldeles utmerket reise.

Klikk her for å se bilder fra dag 5.