Hva er ALS ? Finnes det noe som kan gi en diagnostisert ALS pasient helsegevinst?
- 04.04.2007 Av: Sverrre Paaske
Jeg er lei for å si det Bjørn. Du har amyotrofisk lateralsklerose, eller ALS. Legen fortalte deretter om det dystre sykdomsforløpet. Snart ville ikke Bjørn kunne bevege seg eller snakke lenger, og til slutt ville sykdommen ta hans liv. Vi mennesker er nå engang slik at vi vil nesten uansett leve lengst mulig, uansett diagnose. Legen til Bjørn anbefalte å prøve et kosttilskudd, som hadde vist seg å hjelpe til å gi en viss helsegevinst i den fase Bjørn gikk inn i.

Fakta om ALS

Hva er ALS. Det er en sykdom som utvikler seg hurtig og rammer de motoriske nervecellene i ryggmargen og nedre del av hjernen. De motoriske nervecellene sender impulser fra hjernen til de viljestyrte musklene i hele kroppen. ALS fører til at de motoriske nervecellene degenererer eller dør, noe som resulterer i tiltagende lammelse.

Hva er årsaken til ALS ?

ALS er ukjent. Ifølge forskere innbefatter de antatte årsakene VIRUS, proteinmangel, genetiske defekter, TUNGMETALLER, nervegifter, abnormiteter i IMMUNSYSTEMET og abnormiteter i visse enzymer.

Hvordan er sykdomsforløpet?

Etter hvert som sykdommen utvikler seg, brer muskelsvakhet og muskelsvinn seg til hele kroppen. I de senere fasene svekkes pustemuskulaturen, og pasienten blir til slutt avhengig av respirator. Fordi sykdommen bare angriper de motoriske nervecellene, skader den ikke pasientens personlighet, intelligens eller hukommelse. Sykdommen skader heller ikke sansene-så pasienten kan se, lukte, smake, høre og kjenne berøring. Vanligvis lever man i tre til fem år etter at symptomene har meldt seg, men opptil ti prosent av pasientene lever ti år eller lenger.

Hvordan behandles sykdommen ?

Man har i dag ingen behandling som kan helbrede ALS. Legene kan foreskrive medikamenter som reduserer noen av plagene i tilknytning til sykdommen. Avhengig av symptomene og hvor langt sykdommen er kommet, kan pasienten ha nytte av forskjellige støttetiltak, blant annet fysioterapi og ergoterapi, taletrening og forskjellige tekniske hjelpemidler.

Bjørn fikk av legen at han hadde maks. tre til fem år å leve. Det var i 2001. Bjørn har i dag på tross av sin sykdom, et godt liv. Motorikken er bra og aktiviteten er meget bra. Han begynte med Medis mai 2001. De som vil lese mer om Medis, og de foreløpige virkninger, kan se på sidene vitenskap og Medis.

Det finnes ikke vitenskapelig dokumentasjon hvorfor og i hele tatt hvorfor Medis kan ha en god effekt på denne pasientgruppe. Men jeg har uthevet, immunforsvar, virus og tungmetallforgiftning i artikkelen. Der har Medis definitivt en positiv virkning.