Blodet
- 04.04.2007 Av: Sverre Paaske
I en bloddråpe er det 250 millioner røde blodlegemer, 16 millioner blodplater og ”bare” 375 000 hvite blodlegemer. La oss se på våre forunderlige røde blodceller.

Våre forunderlige røde blodceller.  
Folk flest tenker bare på blod hvis de skjærer seg. Men denne livgivende væsken strømmer kontinuerlig forbi hver eneste celle i kroppen. Blodet gjør at kroppen fungerer normalt ved å sørge for at cellene har varme, konstante omgivelser. Blodet transporterer næring, oksygen og andre livsviktige stoffer.

De cellene du har mest av i blodårene, er de som farger blodet rødt og derfor kalles røde blodceller. En enkelt bloddråpe inneholder flere hundre millioner slike celler. Hvis man ser på dem gjennom mikroskop, ser man at de ligner smultringer, bortsett fra at de har en fordypning i midten i stedet for et hull. I hver av de røde blodcellene finnes flere hundre millioner hemoglobinmolekyler. Hvert hemoglobinmolekyl, som har en vakker ringformet struktur, er i sin tur oppbygd av omkring 10 000 hydrogen-,karbon-nitrogen-, oksygen- og svovelatomer i tillegg til fire tyngre jernatomer, som gir blodet evnen til å transportere oksygen. Hemoglobinet letter transporten av karbondioksid fra vevene til lungene, der det pustes ut.

Membran
Et annet viktig trekk ved de røde blodcellene er hinnen, eller membranen. Denne merkverdige hinnen gjør at cellene kan strekkes ut og bli lange og tynne, slik at de kan passere gjennom de tynneste blodårene og dermed holde liv i alle kroppens deler.

Dannes i benmarg
De røde blodcellene dannes i benmargen. Når en ny celle er blitt sluppet ut i blodomløpet, kan den passere gjennom hjertet og de andre delene av kroppen mer enn hundre tusen ganger. I motsetning til de fleste andre celler i kroppen har de røde blodcellene ingen kjerne. Det gjør at de får mer plass til å transportere oksygen, og det gjør dem lettere, noe som fører til at det blir enklere for hjertet å pumpe billioner av røde blodceller rundt i kroppen.

Men fordi de mangler kjerne, er de ikke i stand til å fornye sine indre bestanddeler. Etter omkring 120 dager begynner derfor de røde blodcellene å svekkes og miste elastisiteten. Store hvite blodceller som kalles fagocytter, ”spiser” disse utslitte cellene og ”spytter” ut jernatomene. De få jernatomene fester seg så til transportmolekyler, som fører den til benmargen, slik at de kan brukes ved dannelse av nye røde blodceller. Hvert sekund slipper benmargen ut mellom to og tre millioner nye blodceller i blodomløpet !

Hvis de billioner av røde blodceller som vi har i kroppen, plutselig sluttet å fungere, hadde vi dødd i løpet av få minutter. I de aller fleste tilfeller, så fungerer dette perfekt. Når vi tenker på hvor viselig vi mennesker er konstruert, så bli vi glade og det gir en betydelig helsegevinst å vite hvordan vår kropp er bygd opp og fungerer.