Dette har vært en egen diagnose siden 1909, og da het det ”schizofreniene” nettopp fordi det var vanskelig å få oversikt. Schizofreni er en sekkediagnose for en rekke sykdommer. Kan schizofreni og likesinnede lidelser kan ha vært med på å gjøre oss moderne, kreative mennesker? Så hva kommer det av?

Schizofreni er ikke det samme som personelighetsspalting. Mer” hakket i biter”. Schizofreniske tilstander er sykdommer som har til felles det at de hører stemmer, ser syner og ikke får til sosial samhandling. Andre symptomer er at man trekker seg tilbake fra nære relasjoner.

Schizofreni er så mangt:

Hebefren
Preget av vansker med å snakke med andre. Vanskelig å forstå.

Paranoid.
Vrangforestillinger eller forfølgelsesforestillinger.  Eller begge deler.

Kataton.
Kan stå stille og urørlig i timevis.

Overgangsform.
Tidvis symptomfri, men symptomene kommer alltid tilbake.

Udifferensiert
Litt av alt, det ovenstående, men ikke noe som utmerker seg.

Kriteriene for å regnes som schizofren har variert, og kan ofte virke forvirrende. Man kan ha symptomer uten å være schizofren, og det kan være vanskelig å se forskjell på schizofreni og enkelte andre sykdommer.

Så hva kommer det av?
Mennesker med schizofreni har ofte utvidede ventrikler (hulrom i hjernen), og noe mindre grå hjernemasse. Det er sannsynelig at sykdommen henger sammen med underproduksjon av dopamin, som blant annet er involvert i hukommelse, problemløsning og oppmerksomhet.
 
Glutamat og andre neurotransmittere er antakelig også involvert. Hjerneskanninger av en gruppe schizofrene som hørte stemmer andre ikke hørte, viste økt aktivitet i Brocas-området  - et område som er involvert ikke i å høre, men i å produsere språk.

Et annet forsøk viste at områder som behandler tale utenfra ble aktive, hvilket kan forklare hvorfor man tror at slike stemmer man selv produserer faktisk kommer utenfra.

Schizofreni eller ikke, det er faktisk vanlig å høre stemmer i hodet. Dette har også vært med på å forme oss til det moderne kreative menneske vi er i dag.