Forekomsten av diffuse plager som hodepine, muskelsmerter, uopplagthet, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer er også høy uten at det foreligger sammenlignbar statistikk. Helseproblemene følger vestlig levesett. Det er sannsynlig at en eller flere miljøfaktorer er årsak, og at innemiljø er viktigere enn utendørs forurensning.  

Finn årsaken til dine helseproblemer
Staten overlater til legemiddelindustrien å selge medisin framfor å finne årsaken til moderne helseproblemer. Ved å se på de eventuelle helsefarer i dine omgivelser kan du kanskje finne en årsakssammenheng.

Belastning fra egen forurensning

Din forurensningsbelastning er i stor grad et resultat av ditt eget forbruksmønster. Forurensning kommer ikke bare opp fra fabrikkpipene, gjennom lufta, og inn vinduet. Den stammer også fra de varer du kjøper og tar med inn i ditt innemiljø.

Innemiljøet
Varene du kjøper, inkludert bygningsmaterialer, avgir gasser til innemiljøet. Kun på spesielle steder er utendørs forurensing av vesentlig betydning. Mat er av begrenset viktighet når det gjelder opptak av fremmedstoffer. Det antydes at opptil 90 % av fremmedstoffene i kroppen tas opp fra luften vi puster inn. De resterende 10 % tas opp gjennom mage/tarm og huden. 

Tiltak i din egen bolig kan både motvirke helseproblemer og bidra til å redusere utendørs forurensning. Vi oppholder oss ca. 90 % innendørs. Ved å åpne vinduet kjenner du at luften nesten alltid er bedre ute. Unntaket er stort sett svært trafikkutsatte steder
 
Allment aksepterte oppfatninger av miljø- og helseproblemer er ofte feilaktige eller ufullstendige. Kunnskap om hvor enkelt miljøvern kan være mangler. Du kan trolig øke din livskvalitet og forebygge sykdom med enkle tiltak. Nøkkelen ligger i å skaffe seg korrekt informasjon som motvekt til alt som markedsføres som miljø- og helseriktig.

Inneklima og kosthold
Flere grupper legger stor vekt på helse, inneklima og kosthold. Disse er friskere og lever lengre enn gjennomsnittet. Adventistene er trolig den gruppen det er forsket mest på. Både amerikanske og norske undersøkelser antyder 6 års økt levealder.

Etter oljekrisene på 70-tallet begynte vi å bygge svært tette boliger. Samtidig overtok mange nye kunststoffer for naturmaterialene i bygningene. For eksempel inneholder en vanlig leilighet i dag 2.5 tonn kunststoffer. Disse utskiller små mengder skadelige gasser til innemiljøet.

"Syke hus” gir redusert livskvalitet. Beboere i såkalte ”syke hus”, opplever ofte en serie helseproblemer som forsvinner ved opphold utenfor boligen. I tillegg får mange langsomt og umerkelig redusert sin livskvalitet uten å forstå hvorfor.

Forurensningsskadene er omfattende selv om mediefokuseringen går i bølger. Fisken dør. Skogen har omfattende skader. Klimaendringer gir kraftigere stormer og endret nedbørsmønster. Trafikken gjør at mange velger bort storbyene som oppvekstmiljø for barn. På den annen side har også tiltak mot utendørs forurensning også redusert mange belastninger.

Trivselen i en bolig avhenger av lavt støynivå, mye lys, ren uteluft, nærliggende grøntområder, m.m. Det er vanlig å forholde seg boligmessig til lokale forurensningsproblemer.

Selv om Norge har lave utslipp av forurensende stoffer, er forurensningsnivået av enkelte stoffer høyt. Dette skyldes akkumuleringen av miljøgifter i kalde strøk. Kontinuerlig fordamper flyktige organiske stoffer for å komme ned igjen med nedbøren. I varme strøk er fordampningen høy, mens det tar lang tid før stoffene fordamper lengre nord. Resultatet er høye nivåer i land som Norge.

Stress, uopplagthet, og såkalte livsstilsplager øker dramatisk. Stort arbeidspress og dårlig tid får ofte feilaktig skylden. Langtidsvirkningene av miljøbelastninger er i de fleste tilfeller årsak eller medvirkende faktor.

I forlengelsen av stress og livsstilsproblemer finnes de alvorlige psykiske problemene. Enkelte av de menneskene som rammes, ville sannsynligvis kunne levd et normalt liv, tross f.eks. uheldig barndom, hvis miljøbelastningen ikke kom i tillegg. Mange miljøskader har blitt og blir feilaktig klassifisert som psykiske problemer, f.eks. løsemiddelskader.
 

Legemiddelindustrien er verdens største og mest lønnsomme bransje. Inntektene er avhengig av at folk er syke. Legemiddelindustrien har således ingen interesse av å finne årsak til sykdom. Mest lønnsomt er legemidler som ikke kurerer sykdom, men holder pasienten symptomfri mot daglig bruk av medisin. I tillegg er det lønnsomt å definere risikofaktorer for friske mennesker slik at de må ta forebyggende medisin.

Forskningen styres av legemiddelinteresser
Forskingen på helse er nesten uten unntak styrt av legemiddelindustriens økonomiske interesser. Norge ser ut til å ha verdens høyeste hyppighet av moderne helseproblemer som astma, allergi, sukkersyke, beinskjørhet, kronisk tarmbetennelse og vinterdepresjoner. Det gjøres minimalt for å finne ut hvorfor. Isteden forskes det intenst på utvikling av legemidler mot sykdommene.

Kosthold og innemiljø
 
Helsetiltak som kostholdsveiledning og innemiljøundersøkelser kan gjøre folk friske. Det er påfallende hvor liten plass slike tiltak har hos leger. Mye styres av at friske mennesker er ikke lønnsomt for legemiddelbransjen.

Mange sykdommer kan begrenses eller kureres ved forbedringer av kostholdet. Kvalitet og næringsinnhold i moderne mat er redusert. Intensivt jordbruk, industrialisering og konservering har vært de sentrale målsetningene.

Vitaminer og mineraler.
Konservert mat har redusert innhold av næringsstoffer. Anbefalt daglig dose av vitaminer og mineraler bygger ikke på tung vitenskapelig dokumentasjon. Dosene er generelle og er ikke tilpasset forskjellige sykdomstilstander.

Statelige råd om ernæring, overvekt og fett.
Enkelte mener statelige ernæringsråd legger mest vekt på jordbrukets og næringsmiddelindustriens interesser. Det har f.eks. vært vanskelig å få fokus på at hurtigopptagelige karbohydrater, ikke fett, er hovedårsaken til overvekt. Karbohydratene i f.eks. hvete, poteter og sukker øker insulinnivået som igjen blokkerer fettforbrenningen. Overvekt øker faren for diabetes og hjertesykdom.

Kosttilskudd, vitaminer og mineraler.
Selv om en unngår all industriell mat, kan kosttilskudd være aktuelt. For eksempel er de livsviktige fettsyrene omega 3 og 6 systematisk avlet bort fra korn. Dette er gjort fordi fettsyrene raskt harskner og ødelegger kornets holdbarhet. Legemiddelindustrien diskrediterer vitaminer, mineraler og naturmedisin fordi slike produkter ikke kan patenteres. Inntekstmulighetenen blir således beskjedne.

Du kan gjøre noe med ditt innemiljø. Det er bare du som bestemmer om du vil ta tillskudd av antioksidanter og og essensielle fettsyrer. Det er mye som du selv kan gjøre i hverdagen for å få bedre livskvalitet. Og det er ingen som kjenner din egen kropp og livssituasjon bedre enn deg. Så ta ansvar for din egen helse, det er ingen andre som ser ut til å gjøre det.