20.10.2007 Av: Sverre Paaske


Klasehodepine eller Clusterhodepine er ti ganger sterkere enn migrene og har fått kallenavnet ”selvmordshodepine”. Personer har tatt sine egne liv i ren desperasjon for å slippe smertene.

Vanlig hodepine eller migrene er bare godt for de som sliter med Cluster eller Klasehodepine.

- Det er en sjelden diagnose, sier professor Lars Stovner. Han er leder for Nasjonalt kompetansesenter for hodepine på St.Olavs Hospital og har god kjennskap til klasehodepine.

- Tilstanden het tidligere clusterhodepine, men for 5-6 år siden fikk den det norske navnet klasehodepine. Navnet har den fått fordi anfallene har en tendens til å hope seg opp i visse perioder av ukers til måneders varighet med lange anfallsfrie perioder. Anfallene kommer ofte til faste tider, og mange pasienter våkner en eller flere ganger om natten med anfall.

- Det er en sjelden hodepine som rammer kanskje 1 av 500 eller 1 av 1000. Man vet dessverre ikke om noen klar årsak til tilstanden, men en del er genetisk. Den forekommer hos mennesker i alle aldre, men er sjelden hos barn. De fleste får den som regel når de er mellom 20 og 40, og tre ganger så mange menn som kvinner har diagnosen.

Smerten sitter oftest bak og rundt ett øye og det skifter vanligvis ikke side. Smertene er veldig sterke noe som gjør at pasienten ikke klarer å være i ro, men må være i konstant bevegelse, eventuelt gni seg eller dunke hodet mot noe for å lindre smerten. Anfallene er fryktelig harde, og etterpå er kroppen helt utslitt.

Fakta om Clusterhodepine:

1. Klasehodepine (clusterhodepine), har fått navnet fordi anfallene hoper seg    opp i perioder (”klaser”) av uker til måneders varighet, med lange anfallsfrie perioder. 10-15 prosent har en kronisk form uten anfallsfrie perioder.

2. Tilstanden rammer 1 av 1000, og den rammer hovedsakelig menn (ca.85 %)

3. Den forekommer i alle aldre, men de fleste får den når de er mellom 20 og 40 år.

4. Anfallene er hyppige og varer etter definisjon fra en halv time til tre timer.

5. Anfallene kommer ofte til faste tider, og mange pasienter våkner en eller flere ganger om natten med anfall.

6. Smertene er veldig sterke, og gjør at pasienten ikke klarer å være i ro, men må være i konstant bevegelse – eventuelt gni seg eller dunke hodet mot noe for å lindre smerten.

7. Anfallene er fryktelig harde, og etterpå er kroppen helt utslitt.

Kilde:

Professor Lars Jakob Stovner