20.10.2007 Av: Kristoffer Opseth



Når du ser en BMW Isetta på gaten i dag, om du i hele tatt er så heldig, synes du sikkert at den er rar og spesiell, men den passer liksom ikke inn i dagens hektiske trafikk. Boblebilen eller egget har en historie og en egen menighet.

Moderne mennesker har sikkert vanskelig for å forestille seg en Isetta som et transportmiddel for vanlige mennesker til hverdagsbruk. Og hva var grunnen til at BMW som en kjent produsent av mer luksuriøse og sportslige biler bestemte seg for å starte produksjonen av Isetta? Titter vi 50 år tilbake i tid og ser hvordan verden så ut akkurat da finner vi nok svarene..

Etter at krigen sluttet senket jernteppet seg over øst Europa. For BMW fikk det alvorlige følger siden fabrikken i Eisenach ble overtatt av et russiskkontrollert bilindustrifirma. Maskiner og utstyr i øst gikk derfor tapt. Fabrikken i vest (München) var totalskadd og økonomien var elendig.

Takket være iherdig innsats fikk de konkurrerende bilfabrikkene i Vest-Tyskland produksjonen i gang relativt hurtig, mens BMW ikke fikk startet bilproduksjonen før i 1952. Modellutvalget fortsatte der den slapp før krigen – dyre, store biler. Men markedet for dyre biler var begrenset, og BMW ønsket å komplettere utvalget med en virkelig billig bil.

ISO i Italia hadde i 1953 lansert ”boblebilen” Isetta”. Den hadde allerede utmerket seg ved å vinne klasseseier i det berømte billøpet Mille-Milliga, så det var bevist at den holdt mål. En avtale ble gjort om lisensproduksjon i Tyskland, og med en rekke endringer og egen motor var BMW Isetta klar.

Da BMW viste frem sitt nye kjøretøyet på en pressekonferanse i 1955 var det 10 år siden krigen sluttet i Europa. I løpet av disse årene hadde folk fått krigen på avstand og levestandarden var blitt høyere. Folk hadde mer penger og ønsket mer komfort og litt luksus. Det gjaldt også når man skulle ut å kjøre. Salget av motorsykler som fikk et oppsving etter 1945 hadde falt, scootere og mikrobiler ble mer populære. Isetta kom akkurat i rett tid.

Hva fikk en som kjøpte en Isetta? I følge brosjyren var dette en helt ny biltype med en kraftig firetaktsmotor, god komfort og værbeskyttelse. Den hadde også god plass, god retningsstabilitet den var flott og sportslig med midtplassert motor. Dessuten brukte den svært lite bensin, noe som var meget viktig. Det var tydelig at både bilen og argumentene falt i smak hos bilkjøperne – det ble nemlig solgt over 10.000 Isetta det første året.

Den kom fort i mange varianter. I England ble det produsert biler med kun 1 bakhjul for å få bilen i en lavere skatteklasse. Året etter introduksjonen ble grunnmodellen supplert med en modell med noe større motor. USA ble også et eksportmarked. Amerikanerne ble fortalt at her var bilen som verken brukte bensin eller var vanskelig å parkere. Kort sagt den ideelle bil nr. 2. En egen variant ”Sunliner” hvor bakre del av taket kunne felles ned sto også på programmet.

Isetta fikk også en storebror, BMW 600 i 1957. Den så ut som en forlenget utgave av Isetta med baksete og 1 bakdør. Her var det god plass til 4 personer og bilen hadde fått større motor og bedre kjøreegenskaper.

1957 ble også toppåret for Isetta, da ble det solgt 40000 biler. I de neste årene endret bilkjøpernes behov og ønsker seg. Man ville ha større plass og biler som så mer ut som en bil, ikke som en asfaltboble. Ingen ønsket å kjøre rundt i en liten bil som viste at en hadde dårlig råd. Det begynte å gå mot slutten for hele epoken for mikrobilene. BMW fulgte den nye trenden selv og introduserte småbilen 700 med italiensk design. Tiden rant ut for Isetta, og i 1962 etter en produksjon på 161.728 var det stopp.
 
 Tekniske data:  
- Motor:250 ccm (Isetta 250)
- Mål/Vekt: Lengde 229 cm / Bredde 138 cm / Høyde 134 cm