03.11.2007 Av: Astrid Marie Paaske



3D pasientjournal, ID-brikker i armen og eldre og syke som overvåkes – Slik er fremtidens helsevesen. Vi blir flere syke og flere eldre. Samtidig blir det færre til å ta vare på oss. Nå jobber forskerne med å finne dataverktøy for å løse krisen.

Her er noen av de nye løsningene:

• Alle medisinske opplysninger ligger inne i en virtuell 3D-modell av kroppen. Alt på ett sted betyr at helsepersonell slipper å lete etter journaler.

• Såkalte RFID-brikker i glasskapsler på størrelse med et riskorn, injiseres i overarmen. Folk med kroniske sykdommer kan bære med seg informasjonen om diagnose og behandling. Siden chipen er implantert i kroppen, kan den verken stjeles eller mistes.

• Pasienter med kroniske sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer kan overvåkes. Eldre kan få mulighet til å bo hjemme med fjernstyrt ”tilsyn” hvis de ønsker det.

IBM lanserte nylig prototypen på en ny pasientjournal, en tredimensjonell (3D) modell av menneskekroppen inne på pc-en.

- Dette er Google Earth for kroppen, sier forsker Andre Elisseeff, som har ledet prosjektet ved IBMs forskningslab i Zürich. Som på et satellittbilde av jordkloden, er det mulig å klikke seg ned i ulike opplysninger. Om alt fra blindtarmen du måtte fjerne for tre år siden, til armen som brakk. Inne i den virtuelle kroppen ligger også de siste labresultatene og medisinske bilder fra ulike undersøkelser.

Dataprogrammet inneholder 300 000 medisinske begreper og hjelper legen å ta riktige beslutninger og gi korrekte diagnoser.

- Men det er fortsatt legen som bestemmer, presiserer Henrik K. Højlund, IBMs salgssjef for tekniske helseløsninger. I første omgang er det legen som kan bruke 3D-modellen. Men løsningen kan også benyttes til å kommunisere mellom lege og pasient, ved at legen peker på den virtuelle kroppen og forteller om sykdommen til pasienten.

IBM forhandler med ulike sykehus om å teste ut den nye prototypen. – Dette kan skje via Internett, som i Danmark, påpeker Højlund,

Danskene har sin offentlige helseportal sundhed.dk, der de blant annet kan utveksle e-post med legen. Besøkstallet har steget konstant siden starten i desember 2003.

- Innbyggerne vil gjerne se på sine egne helseopplysninger. Det er stor interesse for at adgangen til egne pasientjournaler blir landsdekkende, opplyser Morten Elbæk Petersen, direktør i sundhed.dk.

 Men professor Steinar Westin ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU er kritisk. – Er dette noe vi skal gjøre fordi det er teknisk mulig, eller fordi det er riktig? Mange pasienter vil bli mer bekymret av å lese sin egen journal. Vi vet ikke om slikt skaper bedre helse, eller bare mer angst, selvopptatthet og større avhengighet av helsevesenet, påpeker Westin.

Tor Iversen, forskningsleder i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, er imidlertid positiv. – Pasienter med kroniske sykdommer kan ha stor nytte av mer informasjon, både i forbindelse med egenbehandling og for å bidra til samhandling mellom alle behandlerne de møter, mener Iversen.

Norge har i dag en ordning med små journalsystemer her og der. Fastlegen vår har noen opplusninger, sykehuset noen, fysioterapeuten noen.

Tanken på et nasjonalt journalsystem gjør overingeniør Helge Veum i Datatilsynet skeptisk. – Feil kan få katastrofale følger, både for folk flest, og helsevesenet som risikerer å miste folks tillit. Pasientene gir fra seg de mest intime opplysninger. Den store utfordringen i dag ligger i å begrense tilgangen på informasjon, samtidig som vi legger til rette for den nødvendige kommunikasjonen. Bare helsepersonell som er involvert i behandlingen bør ha tilgang, mener Veum.

Allmennlege Aage Bjertnæs liker heller ikke såkalte stordatabaser, hvor alle medisinske opplysninger til store befolkningsgrupper ligger. – Hva hvis strømmen går, basen kollapser eller noen bryter seg inn? Vi har alle opplevd at storbankene har hatt datakrasj, og ikke har kunnet betjene kunder på flere dager.

Bjærtnes mener vi har nok av gode dataløsninger på norske sykehus i dag. – Problemet er bare at de snakker ikke sammen. I fremtiden må de integreres, sier han.

IBM fremhever derimot at deres 3D-løsning har en ekstra dimensjon. Legen kan forholde seg til en kropp – slik han i dag gjør i forhold til pasienten.
(Kilde: VG 28.10.07, Bodil Sundbye)

Brikke under huden
I USA implanteres pasienter med RFID- brikker.
Legene finner hele pasientjournalen ved å dra en skanner over armen.
Brikkene kan imidlertid knyttes til strid om kreftfare. Implantatet kan også gi fysisk ubehag ved at det beveger seg under huden. Skal brikken fjernes, må den opereres ut.
Det advares også mot at databaser kan hackes. Dessuten kan myndigheter og bedrifter bruke brikkene til å spore opp og overvåke personer.

Personlige helsetjenester på Internett
Forny resepten elektronisk. Gå på apoteket hjemmefra døgnet rundt. Få adgang til egen elektronisk pasientjournal.
Alt dette tilbys på danskenes nettside sundhed.dk.