09.11.2007 Av: Sverre Paaske



Historien om vitamin B17 av G.Edward Griffin
Den kanskje mest omtalte boken om alternativ kreftbehandling.

Forfatteren G. Edward Griffin lanserte sin bok om alternativ kreftbehandling og får støtte fra mange ledende leger i Norge og andre land.

Boken omhandler alternativ kreftbehandling med vitaminet som kalles B17, etter at biokjemikeren dr. Ernest T. Krebs jr. klarte å isolere et vitamin som han ga det navnet, også kalt ”Laetrile”. Verden over bruker tusener av mennesker denne behandlingen.

Den farmasøytiske industrien kunne imidlertid ikke patentere eller tilegne seg rettighetene og satte i gang en stor offensiv mot B17.

Griffin stiller spørsmålet i boken hvorfor denne krigen mot B17 kom i gang. Han hevder at svaret ikke finnes i vitenskapen, men i politikken og at det er basert på en skjult agenda, en skjult økonomi og en maktkamp blant dem som dominerer det internasjonale medisinske establishment.

En legende virkning?
Aprikoskjerner inneholder litt cyanid, blåsyre, som i følge en ny bok skal ta kverken på kreftceller.

Forfatteren G. Edward Griffin er kjent for sitt engasjement mot legemiddelindustriens makt. Dette er teorien:

Vitamin B 17 har en spesiell sammensetning: Den består av to deler glukose (sukker), en del benzaldehyde, og en del cyanid.
Cyanid (blåsyre)kan være giftig og dødelig i for store mengder, men låst inne i B17 er det i følge Griffin ufarlig.

Bare èn substans kan låse opp B17-molekylet og utløse cyaniden. Det er et enzym som heter beta-glukosidase.  Når B17 kommer i kontakt med dette "åpnende" enzymet i nærhet av vann, løser det ikke bare ut cyaniden, men også benzaldehyde, som er giftig i seg selv.  Når disse to giftene virker sammen, blir de minst hundre ganger giftigere.

Det snedige er at det åpnende enzymet ikke finnes i farlige mengder noen andre steder enn ved kreftcellene, hvor det finnes i rikelige mengder. Resultat: B 17 slipper løs giftene sine ved kreftcellene, og bare der.

For å beskytte resten av kroppen mot cyanid, har vi et ”beskyttende” enzym som finnes alle andre steder enn ved kreftcellene.  Dette enzymet nøytraliserer cyanid, og gjør det om til biprodukter som hevdes å være sunne og viktige for helsen vår.
 
..men det er forbudt i Norge.

Mer om forfatteren:
Professor i medievitenskap og kjent samfunnskritiker, G. Edward Griffin, mener det er grunn til å tro at vitamin B 17 spiller en viktig rolle i forhold til kreft, og at dette «supervitaminet» virker som en cellegift på kreftceller på grunn av innholdet av cyanid (blåsyre). I tillegg hevder tilhengerne at vitaminet har en forebyggende virkning ellers i kroppen.

Aprikoskjerner
Krebs identifiserte dette stoffet som en del av nitrilosid-familien, som finnes rikelig overalt.

Stoffet, vitamin B 17, finnes særlig i store mengder i bitre mandler, aprikoskjerner, slåpetorn, kirsebærsteiner, nektarin- og ferskensteiner, plommesteiner, eplekjerner, men også i diverse gresstyper, mais, linfrø, hirse, durra og mange flere mattyper. 

Upopulært i legemiddelindustrien
Flere har forsket på laetril - som vitaminet kalles i sammenheng med kreftbehandling - men metoden er blitt sterkt motarbeidet av både legemiddelindustri og av amerikanske helsemyndigheter, FDA.

Boka kom ut i USA første gang for 30 år siden, nå er den oppdatert. Hvert år reiser flere tusen amerikanere over grensa til Mexico for å få intravenøs - og tablettbehandling med laetril, fordi det er forbudt i USA.

Dr. Francisco Contreras, M.D., sier i sin bok 'The Hope of Living Cancer Free' at hans sykehus, Oasis of Hope i Mexico, har behandlet over 40 000 pasienter med laetril eller B17 som del av metabolsk kreftterapi, og hevder å ha svært gode resultater.

Ingen mirakelkur
- B17 er ingen mirakelkur mot kreft. Ingen høydose av B17 kan reparere skadene etter kirurgi, cellegift og stråling, sier Griffin.

Han hevder en del kreftpasienter med langtkommen sykdom likevel kan ha nytte av det.

- Men jo tidligere behandlingen settes inn, jo bedre. Det er kreftpasientene som velger denne alternative terapeien tidlig i forløpet, og framfor cellegift og stråling, som har best resultater med B 17, sier han.

Det finnes lite studier å vise til, da det er gjort lite forskning med laetril. Siden vitaminet ikke kan patenteres er ingen interesserte i å sette store penger i slik forskning, hevder Griffin.

Tvilsom effekt

Professor Vinjar Fønnebø, direktør ved NAFKAM, Universitetet i Tromsø, sier at laetril-behandling er godt kjent og har vært benyttet av kreftpasienter i mange år.
 
Mattilsynet advarer
Vitamin B 17 er lite kjent i Norge, og det er forbudt å selge som naturmiddel eller legemiddel, med den begrunnelse at det inneholder blåsyre.

Mattilsynet advarer mot å spise for mye aprikoskjerner.

Griffin hevder at seks til ti aprikoskjerner om dagen er sunt, og ikke vil gi bivirkninger hos friske mennesker.
Man kan kjøpe B 17-tilskudd på internett, lovlig, fra andre EU-land. Men det er ikke lov å selge over disk i Norge, ifølge Legemiddelverket.