04.12.2007 Av: Caroline Slette



Jeg spurte en håndfull mennesker hva de forbandt med e-stoffer. ”Grønt gummigodteri”, svarte de fleste. Og alle var enige om at de er farlige å spise. Ryktet blant briter er at e-en står for ”evil” og skal vise til at dette er onde saker. Det er ikke helt sånn.

Det stemmer at det er e-stoffer i grønt og annet godteri, men e-en betyr at stoffet er godkjent for bruk i EU-landene, og har i seg selv ingenting med om stoffet er anbefalt å spise eller ei.

E-stoffer er stoffer som blir tilsatt varer for å dekke et behov og hjelpe til ved produksjonen, bearbeidingen, oppbevaringen og konserveringen av maten. De brukes ofte for å lage billigere (og ernæringsmessig dårligere) mat ved at næringsrike råvarer tynnes ut, smak og utseende forfalskes og varene får kunstig lang holdbarhet. Selve benevnelsen består av en E og et tall. Nummersystemet er laget av Verdens matvareorganisasjon (FAO).

En myte om dette systemet er at jo høyere nummer, desto større helsefare er det forbundet med stoffet. Sånn er det heller ikke: Tilsetningsstoffene er delt inn i grupper etter hvilken type de er, og nummereres etter hvilken gruppe de tilhører. For eksempel er stoffer med numre fra 100 til 199 fargestoffer, 200 til 299 er konserveringsmidler og salter og syrer finner vi på 500- og 600-tallet.

Om det er e-stoffer i en vare, kan du lese på varedeklarasjonen. Kanskje. Det er valgfritt for produsentene om de vil oppgi e-nummeret eller varens egentlige navn. Når stoffene har navn som ”f Beta-apo-8’-karotensyre-etylester (C30)” er det greit å kunne kalle det E 160 isteden. Så på varedeklarasjonen finner vi gjerne en kombinasjon. E-stoffene og de lange navnene står ofte sist på lista. Årsaken er at innhold merkes i fallende vektrekkefølge. Vi får heller ikke vite om alle e-stoffene som er i maten: Noen ingredienser følger andre, for eksempel i buljong.

E-stoffer er både naturlige og syntetisk framstilte. Noen er til og med sunne, som for eksempel E 306 tokoferoler, som er naturlige E-vitaminer utvunnet av olje. ”Sunne” er forresten kanskje en overdrivelse: Selv om det ikke er påvist skadevirkninger av et stoff, kan det like fullt framkalle blant annet allergiske reaksjoner. E-stoffer som er godkjente til bruk i mat er testet og vurdert til å ikke være helseskadelige i seg selv.

En bieffekt er riktignok at selve maten de brukes i, vil få dårligere kvalitet og mindre næringsinnhold gjennom bruken av e-stoffer. Tilsetningsstoffer gjennomgår undersøkelser for å avdekke om de kan medføre helseskader på blant annet arveanlegg, forplantningsevne, fostre eller hvordan stoffet blir bearbeidet av kroppen. Ut fra disse undersøkelsene, og med utgangspunkt i vårt totale inntak av tilsetningsstoffer, fastsetter helsemyndighetene stoffets ADI-verdi: Hva som er akseptabelt daglig inntak av stoffet.

 Merk at forskning på tilsetningsstoffer stort sett gjøres på dyr, og over relativt korte tidsintervaller. Vi kan derfor ikke være sikre på virkningen på mennesker over lengre tid. Vi vet heller ikke altfor mye om hvordan stoffene virker sammen, og om de for eksempel oppfører seg annerledes hvis de blandes med ulike ingredienser.

Rundt 300 e-stoffer er godkjente for bruk i ”vanlig” mat. Mange av disse er det likevel anbefalt å unngå, blant annet for barn med hyperaktive tendenser, allergikere eller gravide. I økologisk mat er de 30 mest ”uskyldige” e-stoffene lovlige, og her er det totalt forbud mot kunstige fargestoffer og kunstige søtstoffer. En oversikt over de ulike artene finner du blant annet i Tron Soot-Ryens bok ”E-nummer i maten”. Det er forresten noe sånt som 15-20 e-er i en pose med lørdagsgodteri, leser jeg her. Bare sånn til orientering.