21.01.2008 Av: Sverre Paaske



De fleste alkoholikere blir ikke tapere og ”uteliggere”, men alle alkoholikere forfaller - på en eller flere måter. Kanskje er forfallet av personligheten verst. Her er noen av de vanligste følger av alkoholisme.

Problemer med familien, fullstendig hukommsestap, skrumplever og krampeanfall. Følgene av alkoholisme er svært varierte.

Skader på personligheten
Det er ikke så lett å tenke klart når man enten er nervøs av mangel på alkohol eller beruset. Det kan bli vanskelig å arbeide. Hvis man ikke har mange penger, blir det fort økonomiske problemer også fordi alkohol er dyrt.

Forholdet til kjæresten og familien kan bli dårligere. De fleste alkoholikere blir ikke uteliggere, men alle alkoholikere forfaller - på én eller flere måter. Kanskje er forfallet av personligheten verst.

En alkoholiker kan ha vanskelig for å holde løfter og avtaler. Det kan være vanskelig å vise omsorg for andre mennesker, fordi han har så store problemer selv. Evnen til å tenke, og evnen til å føle blir dårligere.

Noen alkoholikere sitter fredelig og drikker, mens andre blir mer oppfarende og uberegnelige. Noen blir også sykelig sjalu. Det fører til at noen alkoholikere slår og mishandler, de lager bråk og sprer uhygge. Når en person forandrer seg slik, er det ikke lett å snakke med ham eller henne. Uansett hvordan en alkoholiker forandrer seg, blir han eller hun vanskeligere å leve sammen med.

Skader på nervesystemet
Alkohol skader hjernen. Evnen til å huske å tenke blir dårligere. Balansen blir også dårlig.

Noen alkoholikere får en spesiell form for hjerneskade som gjør at de ikke husker noen ting om seg selv lenger. I stedet dikter de opp fantasifulle historier. Historiene kan virke sammenhengende, men er det reneste oppspinn. Denne tilstanden kalles Korsakows psykose. Den skyldes kombinasjonen av mye alkohol og dårlig ernæring.

Alkoholikere kan få krampeanfall, slik som de med epilepsi får. Det skjer spesielt hvis de stopper å drikke etter å ha drukket mye over lang tid. Noen får delir. Delir er en kortvarig sinnssykdom.

Nervene som går fra ryggmargen til beina kan også skades. Det kan gjøre vondt og føre til kramper i musklene. Følelsen i huden blir dårlig, man kan kjenne prikkinger i føttene og musklene blir svake.

Fettlever og skrumplever

Leveren skades av alkohol. Når leveren ikke har det bra, begynner den å lage fett. Når en person har drukket mye alkohol i flere år, får han fettlever. Leveren fylles med fettvev. Hvis han fortsetter å drikke etter å ha fått fettlever, blir det arrvev i leveren. Leveren blir liten og hard. Populært kalles det skrumplever, på fagspråket heter det levercirrhose.

I leveren lages noen stoffer, mens andre stoffer brytes ned. Noen stoffer ligger lagret i leveren til det blir bruk for dem. Ved fettlever, og særlig ved skrumplever, blir det laget og lagret færre viktige stoffer i leveren. Mens giftstoffer som skal brytes ned blir værende i blodet. Hvis det skjer, kan de flyte med blodet opp til hjernen og forårsake koma.

Noen alkoholikere sitter fredelig og drikker, mens andre blir mer oppfarende og uberegnelige.
Leveren lager proteiner som får blodet til å størkne når vi blør. Hos en person med skrumplever lages det mindre av disse proteinene, og blødninger bruker lenger tid på å stanse. En alkoholiker får lett blødninger fordi det er lett å skade seg når han er beruset. Har han samtidig skrumplever, er det vanskelig for kroppen å stanse blødningen fordi den mangler de proteinene den trenger.

Når blodet har hentet næring i tarmen, går det gjennom leveren. Men i en skrumplever er det ikke plass til så mye blod. I stedet for at blodet presser seg gjennom leveren, vil det finne omveier for å komme fram til hjertet. En av omveiene går gjennom blodårene i spiserøret.

Disse blodårene er ikke laget for å innholde så mye blod. Når trafikken blir for stor, utvider de seg og kan sprekke. Det blør kraftig. Blodet kommer ut av munnen, eller renner ned i magen. Alkoholikeren kan dø, særlig hvis det er andre eller tredje gang han blør på denne måten.

Mangel på viktige stoffer
Alkoholikere spiser vanligvis lite. Mange har diaré hele tiden, slik at det ikke blir sugd opp nok mat og drikke i tarmen. Av de næringsstoffene som kommer inn i blodet, blir bare en del utnyttet fordi leveren ofte er skadet.

Mange næringsstoffer må nemlig til leveren først for å bli forandret, eller satt sammen med andre stoffer. Mangel på viktige stoffer gjør at nervesystemet, huden og slimhinnene kan skades, og forsvaret mot sykdommer kan bli dårlig.

Andre skader
Noen alkoholikere får hjertesvikt. Hjertet pumper ikke blodet så kraftig som før. Enkelte får betennelse i bukspyttkjertelen. Det gjør veldig vondt! Mange får magekatarr eller magesår. Magekatarr vil si at slimhinnen på innsiden av magesekken er sår og betent.

Fosterskade
Hvis en kvinnelig alkoholiker blir gravid, og hun fortsetter å drikke, kan barnet bli skadet. Barnet kan bli hjerneskadet fordi nerveceller som utvikler seg er veldig ømfintlige overfor alkohol. Det kan også få andre skader i kroppen, og bli født med spesielle ansiktstrekk. Kvinner som er gravide bør ikke drikke alkohol i det hele tatt.

Kortere liv
Alkoholikere lever gjennomsnittlig kortere enn andre. Noen dør av skadene i kroppen. Andre dør i ulykker eller ved selvmord. Alkoholikere er oftere utsatt for ulykker, og begår oftere selvmord enn ikke-alkoholikere.

Hva er delirium tremens?
Delirium tremens, eller delir, er en medisinsk betegnelse på en tilstand som kan oppstå hos alkoholikere som brått stopper å drikke. Typisk for disse personene er at de opplever akutte sinnsforstyrrelser, kraftige skjelvinger og angst.

Tilstanden finnes hos 5% av alkoholikere som innlegges i sykehus. Typisk utvikles tilstanden hos personer i 30-40 års alderen som har misbrukt alkohol i minst 5 år.

Hva er symptomene på delirium tremens?
Vanligvis oppstår et delir etter en særlig langvarig og kraftig drikkeperiode. Eventuelt kan tilstanden oppstå inntil én uke etter at en slik periode har opphørt. Forløpet kan være som skissert nedenfor:

Typisk kommer deliret 6-8 timer etter opphør av drikking.

Tilstanden starter gjerne med irritabilitet, søvnforstyrrelse, rastløshet, mareritt og angst. Så oppstår illusjoner og hallusinasjoner. Det vil si at personen får sanseinntrykk som ikke er virkelige. Disse blir etter hvert så tydelige og voldsomme at personen blir redd og utvikler en panikkreaksjon. Synshallusinasjoner er hyppige. Svært ofte dreier det seg om om insekter eller små dyr (lilleputthallusinasjoner).

Vedkommende er ofte vettskremt og kan føle dyrene på kroppen. Rastløsheten tiltar og personen blir opptatt av å beskjeftige seg med noe. Aktiviteter som vanligvis utføres i arbeidssituasjonen, eller virksomhet for å fange dyr som er plagsomme, er typisk. Personen er desorientert for tid, sted og egen situasjon. Kraftig svetting, hjertebank, skjelvinger og noen ganger krampeanfall, opptrer.

Hvordan kan diagnosen stilles?
En lege vil kunne stille diagnosen ut i fra sykehistorien, symptomene som blir presentert og funn ved legeundersøkelsen og blodprøver. Dersom legen finner at det foreligger et sannsynlig delirium, vil den syke ble innlagt i sykehus.

Finnes det behandling for tilstanden?
Det beste er å hindre utviklingen av et delir. Dersom personen er i ferd med å utvikle delir, vil behandlingen i første omgang gå ut på å hindre komplikasjoner i forløpet. Får å få personen rolig og etter hvert i søvn, brukes beroligende medikamenter.

Ved fullt utviklet delir vil behandlingen være å roe ned personen og helst få han eller henne til å sove. Ofte må det brukes ganske kraftig virkende medisiner. Når personen våkner opp igjen, vil som regel de verste symptomene ha klinget av, og hukommelsen for denne perioden vil være borte. Ved alvorlige former for delir kan det oppstå sirkulasjonsforstyrrelser og i verste fall hjertestans.

Alle som innlegges for delir, vil dessuten få tilførsel av vitamin B1 (tiamin).

Hvordan er prognosen?
Tidligere endte denne tilstanden med død hos 15%, men i dag er dette tallet nede i 5%.

Hos de aller fleste er delirium tremens en kortvarig og godartet tilstand. Hos over 80% går tilstanden over i løpet av tre døgn. Noen få kan ha symptomer lengre enn dette, og i helt sjeldne tilfeller kan symptomene vare i 4-5 uker.