 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
01.09.2008 Av: Sverre Paaske
Celler kan spre kreft lenge før en svulst har rukket å utvikle seg.
Amerikanske forskere tror de har funnet ut hvorfor det kan oppstå nye svulster andre steder i kroppen, lenge etter at en kreftsykdom er behandlet. Dette skriver BBC. Hva skjer og hva bør du passe på? Forflytter cellene seg?
Ja det kan se slik ut.
Tidligere har man trodd at spredningen av kreft har skjedd sent i sykdomsforløpet, det vil si etter at svulsten har utviklet seg i for eksempel brystet.
Den nye forskningen ble utført ved Memorial Sloan-Kettering Center i New York. Mus fikk sprøytet inn celler fra brystvev. Cellene ble manipulert slik at man kunne ”aktivere” kreftgener etter behov.
Forskerne fant ut at cellene kunne forflytte seg via blodet til lungene. Der kunne cellene overleve i opptil 16 uker uten at de forandret seg.
Kan skje før svulsten har utviklet seg.
Cellene som hadde vandret til lungene, begynte ikke å dele seg i høyt tempo før kreftgenet ble ”slått på”.
Forskerne tolker funnene som at celler fra en svulst kan løsrive seg og forflytte seg til et annet sted i kroppen – allerede før den første svulsten har utviklet seg.
Unnslipper cellegiften.
Det betyr at spredning kan være et faktum allerede før kreftpasienten merker de første symptomene.
Strålebehandlingen pasienten får mot en svulst, vil ikke være i stand til å drepe cellene som allerede har revet seg løs og forflyttet seg til for eksempel lungene.
Senere kan disse cellene danne en ny kreftsvulst, skriver Science Now.
De amerikanske forskerne sier at ved å studere de forskjellige prosessene ved spredning av kreft, kan man finne en sikrere metode for å ødelegge cellene som fører til at kreften sprer seg.
Jo tidligere, jo bedre.
Å lære mer om den første spredningen av kreft er viktig, fordi det er mye vanskeligere å behandle sykdommen når den først har spredt seg
Det blir interessant å se om disse museforsøkene en dag i fremtiden kan hjelpe de som får kreft.
Hva er kreft?
Kreft er et samlenavn på ulike kreftsykdommer som alle arter seg forskjellig. Felles for kreftsykdommene er at de starter med ukontrollert celledeling.
Ukontrollert cellevekst
Kreft er ukontrollert vekst og spredning av celler. Det dreier seg ikke om én sykdom, men en gruppe sykdommer som har det til felles at kroppen har mistet kontrollen over celledelingen. I kroppen foregår det hele tiden vekst og celledeling. De fleste cellene i kroppen byttes ut over tid. Noen celler har en veldig kort levetid. De deler seg i løpet av timer og avstøtes etter noen dager.
Celledeling og vekst styres av gener som starter og stopper vekstprosessen. Noen av disse vekstkontrollerende genene kan bli utsatt for endringer (mutasjoner) slik at de mister sin kontrollfunksjon. Celledelingen blir ukontrollert. En enkel overvekst av celler blir opphav til godartede svulster som vorter og polypper. Godartet betyr at svulsten ikke sprer seg. Men i en slik ukontrollert vekst, kan fort noen celler endres slik at de blir ondartede og begynner å spre seg.
Kreftcellen
Kroppens organer er bygd opp av forskjellige typer celler, som har ulike egenskaper avhengig av hva slags funksjon de har. Det produseres hele tiden nye celler til erstatning for de som skades eller dør. Nye celler blir til ved at cellene dobler sitt arvestoff, DNA, og deler seg i to. Ved kreft har det imidlertid oppstått feil, slik at celler deler seg ukontrollert og ikke utfører de oppgavene de friske cellene ville ha gjort.
Etter hvert som kreftcellene fortsetter å dele seg, skjer det en opphoping av kreftceller i organet der den ukontrollerte veksten startet. Dermed dannes en kreftsvulst og denne får navn ut fra den type celler som er i ukontrollert vekst - for eksempel gir ukontrollert vekst i tykktarmscellene tykktarmskreft.
Spredning, metastaser
En kreftsvulst kan spre seg dersom celler løsriver seg og føres med lymfe- eller blodårer til andre deler av kroppen. Svulsten kan også trenge inn i vev som ikke er dens eget. Slik kan kreftcellene få feste i friskt vev og lage nye kreftsvulster. Disse svulstene kalles metastaser.
Vanligvis tar det mange år før en ondartet svulst blir stor nok til å gi symptomer. Når en kreftsvulst har spredd seg, er den vanligvis uhelbredelig. Behandling kan imidlertid forlenge livet og forbedre livskvaliteten.
Hva er årsaken til kreft?
Årsaker eller økt risiko Det er fortsatt usikkerhet knyttet til årsaksfaktorene til de fleste kreftsykdommer. Istedenfor ordet årsak, snakker man derfor ofte om hva som kan gi økt risiko. Forskning har vist at miljø, arv og livsstil er noen faktorer som kan øke risikoen for visse kreftformer.
Virus, kjemikalier og stråling er kjente kreftfremkallende faktorer. Tobakksrøking er den viktigste kjemiske årsaken til kreft og er en vesentlig faktor ved kreft i tungen, svelget, spiserøret, livmorhalsen og urinblæren. Sollys er den viktigste strålingskilden og spiller en sentral rolle i utviklingen av hudkreft. Det er imidlertid ikke slik at enhver som utsettes for disse kreftfremkallende faktorene, får kreft. Men noen av oss er mer sårbare enn andre på grunn av nedarvede, genetiske forhold.
Hvordan er leveutsiktene ved kreftsykdom?
Tidlig diagnose og behandling er helt avgjørende for prognosen. Dessverre er det slik at de fleste kreftsykdommer utvikler seg i det stille. Når de omsider gir symptomer, er kreften kommet så langt at den ikke lar seg stoppe. Det finnes i dag helsekontroller som har som mål å kunne stille kreftdiagnosen tidlig: Celleprøver for å påvise livmorhalskreft, mammografi for å finne tidlig brystkreft, undersøkelser på blod i avføringen kan vise seg å nyttig i jakten på tykktarmskreft.
Bedre diagnostikk, f.eks. CT og MR, gjør at kreft noen ganger kan påvises i et tidligere stadium, og bedrer dermed mulighetene til å fjerne kreften. Nye behandlingsprinsipper har bedret utfallet for en del kreftsykdommer: Nye medisiner, bedre operasjonsmetoder og mer hensiktsmessig strålebehandling.
Også ved uhelbredelig kreftsykdom kan man i dag tilby bedre behandling enn før. Smerter og annet ubehag kan behandles tilfredsstillende med smertestillende og symptomdempende midler.
God ernæring bidrar også til å bedre livskvaliteten.
Det er delte meninger hva kosttilskudd kan bidra med i både forebygging og 
tilleggsbehandling av sykdommer, men det er stor enighet at ernæring er viktig. Spesielt store mengder med fargerike grønnsaker, f.eks. tomater, kål og brokkoli. Dessverre er faktum det at de fleste mennesker har et kosthold som langt fra er det optimale.
De fleste undersøkelser, tester og forskningsrapporter i ny tid viser at gode kosttilskudd( tillskudd til det daglige kosthold) har en betydelig helsegevinst å gi til de som har et mangelfullt og lite optimalt kosthold.
Les også:
Tomat og brokkoli mot prostatakreft
