Villedes om helsekost? - 09.09.2008 Av: Sverre Paaske

Sverre Paaske refererer til hva som kommer frem fra forbrukerrådet om spørsmål som: Villedes vi om helsekost?  Hva med registreringen, beskyttelse, helsepåstander,  krav til godkjenning,  dokumentasjon,  regelverk og markedsføring.  De som er opptatt av vår helse kan undres over mye av det som blir skrevet her ført i pennen fra Forbrukerrådet.

 

Forbrukerrådet vil ha klarere og mer presise regler for helsekostpreparater. Forbrukerne blir villedet i en gråsone mellom legemidler og kosttilskudd, mener rådet.

I dag mangler forbrukerne korrekt, sannferdig og tilstrekkelig informasjon til å vite hva de faktisk kjøper. I en undersøkelse tidligere i år fant Forbrukerrådet produkter som blir markedsført med helsepåstander som:

Bra for hjertet og blodsirkulasjonen
Forebygger og lindrer
Stimulerer forbrenningen
Dette er medisinske påstander som er ulovlig å bruke på helsekostpreparater. Kun godkjente legemidler har lov å bruke slike medisinske påstander.

Må registrere?
Bruk av slike påstander fører til at forbrukerne blir villedet og lurt, og i et brev til Statens legemiddelverk og Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) foreslår Rådet klarere retningslinjer for regulering av kosttilskudd og helsekostprodukter, slik at forbrukerne er sikret et høyt beskyttelsesnivå.

Et konkret tiltak kan være at produsentene blir pålagt å registrere produktene sine hos myndighetene. Det vil gi myndighetene oversikt og mulighet for kontroll.

- Dessuten ønsker vi oss en offentlig tilgjengelig database med opplysninger om de enkelte produktene. I tillegg mener vi at produktene må merkes med opplysninger om kjente risikoer.

Det britiske næringsmiddeltilsynet, Food Standards Agency (FSA), lanserte 8. mai nye råd om mulig skadelige effekter av å spise for mye vitaminer og mineraler. Både norske myndigheter og FSA legger stor vekt på at folk flest – med unntak av noen særskilte grupper – kan få i seg alle nødvendige næringsstoffer gjennom et variert kosthold, som inneholder rikelig med frukt, grønnsaker, stivelsesholdige matvarer og moderate mengder av melkeprodukter, kjøtt, fisk og andre proteinkilder.

Med et slikt kosthold er det helt unødvendig å bruke penger på vitamin- og mineraltilskudd. Den britiske mattilsynet slår fast at høye doser av enkelte kosttilskudd over lang tid kan gi helseskader.

Dansk rapport.
Forbrukerrådet viser til Danmark, der fødevareministeren nylig har fått utarbeidet en rapport som skal danne grunnlag for retningslinjer om kosttilskudd.

Den danske arbeidsgruppen har bl.a. bestått av Danmarks Apotekerforening, Ernæringsrådet, Forbrugerrådet, Fødevaredirektoratet, Fødevareministeriets departement, Helsebranchens Leverandørforening, Lægemiddelindustriforeningen, Lægemiddelstyrelsen og Vitalrådet.

Sikre beskyttelse?
I brevet til legemiddelverket og SNT ber Forbrukerrådet om at norske myndigheter snarest setter i gang et tilsvarende arbeid, slik at kosttilskudd og helsekostpreparater på det norske markedet blir gjenstand for offentlig regulering. Det er nå på trappene et kosttilskuddsdirektiv som åpner for nasjonale særbestemmelser og det betyr at Norge kan vedta en utvidet meldeplikt for disse produktene.

Helsepåstander?
Det settes nå også ned et utvalg som skal vurdere helsepåstander, knyttet til produkter som ikke er legemidler.

Et bredt sammensatt utvalg bør ha representanter fra forbrukersiden. Vi er interessert i å delta i dette arbeidet, skriver Forbrukerrådet i et brev til Statens legemiddelverk.

Forbrukerrådet har de siste årene vært sterkt engasjert både nasjonalt, nordisk, i EU og i Codex alimentarius om bruk og regulering av helsepåstander, både på mat og kosttilskudd.

Hva er kosttilskudd?
Kosttilskudd er produkter som selges som tilskudd til vanlig kost. Kosttilskudd hører inn under næringsmiddelloven og skal derfor overholde de alminnelige regler som gjelder for mat.

Produktene skal ikke være legemidler eller ordinære næringsmidler, men skal komplettere kosten med næringsstoffer i konsentrert form.

Kosttilskudd markedsføres i form av piller, tabletter, kapsler, pulverposer, ampuller, dråpeflasker eller mikstur, i ferdigpakket og dosert form beregnet til å inntas i små oppmålte mengder. Det finnes mange slags ulike produkter, alt fra de vanlige ”vitaminpillene”, som inneholder vitaminer og mineraler, til alle mulige slags ekstrakter av planter og dyr.

Næringsmidler
Alt som selges under betegnelsen kosttilskudd og helsekostpreparater i helsekostbutikker, er å anse som næringsmidler. Tilsynet med disse ligger hos Statens næringsmiddeltilsyn (SNT). Legemidler selges i dag bare gjennom apotek. Godkjenning og tilsyn av disse ligger hos Statens legemiddelverk.

Medisinske påstander?
Med få unntak er det ikke lov å markedsføre kosttilskudd eller annen helsekost, hverken med helsepåstander eller medisinske påstander: Man kan f.eks. ikke si at de forebygger, lindrer eller leger ulike plager og sykdommer. Hvis betjeningen i helsekostbutikken f.eks. sier at det de selger kan lindre blodpropper eller fremme sårheling, er det altså forbudt.

Funksjonell mat kan være:
et naturlig næringsmiddel hvor ny viten dokumenterer sammenheng mellom naturlig forekommende virkestoff i produktet og helseeffekt ved inntak av et næringsmiddel hvor man har tilsatt en komponent (eks. kulturmelk med tilsatt bakteriekultur med effekt bl.a. å styrke mage- og tarmsystemet),  et næringsmiddel hvor egenskapen til en eller flere komponenter er fjernet eller et næringsmiddel hvor biotilgjengeligheten er endret , et næringsmiddel med en kombinasjon av disse mulighetene.

Det omdiskuterte ved funksjonell mat er ikke produktene i seg selv, men hvilke påstander som kan og bør knyttes til dem.

Følgende grunnleggende forutsetninger må være oppfylt før Forbrukersektorens nordiske matgruppe kan akseptere bruk av helsepåstander:

Helsepåstander må kun tillates dersom det kan dokumenteres at:

disse er en nyttig form for ernæringsopplysning som understøtter den nasjonale/offentlige ernæringspolitikk og  disse medvirker til å løse de kostrelaterte problemer som de enkelte landene har (fedme, fremme forbruket av eks. frukt og grønt, fisk mv.)

Vi anser at det er behov for mer kunnskap om:
hvordan erfaringene er med helsepåstander i de landene, som allerede har innført slike, hvordan forbrukerne (også de ressurssvake) oppfatter, forstår og reagerer på de budskaper påstandene inneholder, om fokus flytter seg fra helhetlige kostanbefalinger til fokus på enkeltprodukter, om man kan sikre seg at det kun er målgruppen som spiser produkter med helsepåstander.

Og hvis ikke:
om disse andre (enn målgruppen) utsetter seg for en risiko ved å innta produktene.

Om fordelene ved å innføre helsepåstander overstiger ulempene (primært myndighetenes ressursforbruk til kontroll, gjennomgang av dokumentasjon og fremskaffelse av bevismateriale, som kan motbevise produsentenes vitenskapelige dokumentasjon osv), om de ernæringsmessige påstandene i følge Codex definisjon (eks. "rik på fiber", "lavt fettinnhold", "light", "fettredusert" m.fl.), som i dag allerede er tillatt, fullt ut dekker behovet for påstander, når tid man kan snakke om villedning av forbrukerne i forbindelse med bruk av helsepåstander.

Forbrukersektorens nordiske matgruppe mener:
Krav til godkjenning og sikkerhetsvurdering.

Uformingen av helsepåstander skal være gjenstand for forhåndsgodkjenning før lansering på markedet. Vi anbefaler et system som bygger på det svenske 2-stegsprinsippet som godkjenner en del sammenhenger mellom kosthold og helse og at disse legges til grunn for godkjenning av allmenne/generiske påstander. En partssammensatt vurderingsnemnd foreslås opprettet, med representanter fra næringsmiddelindustrien, forbrukerinteresser og medisinsk og ernæringsfysiologiske sakkyndige. Vurderingsnemnden skal blant annet ha som oppgave å vurdere markedsføringen av de aktuelle produktene og utøve sanksjoner ved useriøs anvendelse av helsepåstander i reklamen.

Ved godkjenning skal det tas stilling til sammensetning, bruksområde, effekt- og sikkerhetsdokumentasjon. Sikkerhetsvurdering som for "Novel Foods"/"Ny mat". Godkjente helsepåstander skal ha en tidsbegrensning på to eller tre år, avhengig av produkttype. Det betyr at det skal foretas en jevnlig evaluering av påstandene slik at oppdatert dokumentasjon legges til grunn for en eventuell ny godkjenning. Dersom ny vitenskapelig dokumentasjon foreligger som viser til nye momenter av helsemessig viktighet, skal det finnes muligheter for å trekke tilbake en godkjenning på kort varsel.

En forhåndsgodkjenning skal kun gis for en spesifikk helsepåstand knyttet til ett spesifikk produkt. Det betyr at om produkt "X" har fått en helsepåstand godkjent, så innebærer dette ikke at produkt "Y" automatisk skal få markedsføres med samme helsepåstand.

Kostnader til arbeidet i vurderingsnemnda og til godkjenning og overvåkning av produkter med helsepåstander etter markedslansering, skal ikke belastes forbrukerne, men dekkes av de bedriftene som søker om godkjenning.

Krav til dokumentasjon:
Det må foreligge vitenskapelig dokumentasjon i form av bl.a. studier som viser den påståtte effekten over tid på friske mennesker i forhold til forventet inntak.
Studiene skal være utført på mennesker som er representative for den målgruppen som markedsføringen henvender seg til.

Bedriften som søker om godkjenning, må kunne vise til at næringsmidlet er minst like sikkert ut fra et helsesynspunkt som det tradisjonelle produktet, og f.eks. ikke har mistet noen viktig næringsverdi.
Studiene skal underlegges strenge krav til sikkerhetsvurdering bl.a. av helserisiko. * Resultatene fra studiene skal være publisert, gjennomgått "critical review" og være offentlig tilgjengelige.

Krav til merking, informasjon og markedsføring:
Merking av matvarer med helsepåstander må alltid inneholde lettfattelig og saklig informasjon om dosering, effekt og de komponenter eller fysiologiske begrepene som beskrives.

Informasjonen må være korrekt og forståelig, - innhold og utforming av påstandene må forbrukertilpasses.

Forbrukerne må på en enkel måte få tilgang til saklig og allmenn informasjon om mat og helse, samt spesifikk informasjon om tillatte ernærings- og helsepåstander om mat (internett, brosjyrer i butikk mm.)

Krav til overvåking og regelverk:
Det er påkrevd med grundig overvåking av produkter med helsepåstander også etter markedslansering.

Myndighetene må sørge for at det etablerte regelverket som beskytter forbrukerne mot villedning etterleves.

Myndighetene må legge til grunn prinsipper for hvilke typer påstander som skal kunne godkjennes.