15.09.2008  Liza Marklund til VG Helg



I april ble jeg og min mann påkjørt av en fyllekjører.

Vi hadde bremset ved en uoversiktlig fotgjengerovergang for å slippe frem en syklist da fyllekjøreren brakte inn i oss bakfra. Vår bil spratt naturligvis fremover, og jeg og ektemannen min ble slengt mot vindusruten.

En helt vanlig type ulykke, med andre ord. Vi var skjelvne, men uskadede. Politiet kom, fyllekjøreren blåste, og hans moste bil ble ført bort. Den natten fikk vi begge mer og mer vondt i nakke og hode. Skuldrene ble numne, og det var vanskelig å sove. Dagen etterpå gikk vi til et helsesenter og fikk komme inn samtidig til hver vår lege.

Min lege var en kvinne på min egen alder. Hun hørte på hva jeg hadde å si, gransket meg ovenifra og ned, og sa: - Ta en Paracet.

Med tre ord var jeg altså ferdig behandlet.

Min mann derimot, ble undersøkt resten av dagen. Han ble sendt til røntgen, det ble tatt bilder, han ble kalt inn til legen igjen som gikk gjennom resultatene av bildene, og til slutt fikk han en utredning.

Samme ulykke, samme symptom – men to fullstendig ulike behandlinger og møter.

Slik ser den rettferdige, objektive verden ut. Den behandler fortsatt menn og kvinner forskjellig.

Det konstaterte det svenske helsedepartementet igjen i regjeringsrapporten ”Mot en likestilt pleie og omsorg”, som kom i vår:

• Kvinner må fortsatt vente lenger enn menn på å opereres. Det gjelder altr fra grå stær til hjerteoperasjoner.

• Kvinner legges ikke på hjerneslagakutten like ofte som menn, og er også mindre fornøyd med hjerneslagbehandlingen.

• Menn sykehusbehandles generelt betydelig oftere enn kvinner. Allerede i 2004, samtidig med at min whiplashbehandling besto av en smertestillende tablett, kommenterte helsedepartementet at:

• Menn ofte får nyere og dyrere legemidler enn kvinner.
• Det blir skrevet ut mer medisiner til kvinner enn menn, og dosen de får er ofte for høye. De er tilpasset menn, og det gjør kvinnene syke.

• Kvinner føler seg også dårligere ivaretatt i helsetjenesten enn menn. Seks av ti klagemål fremføres av kvinner.

At kvinner betraktes som avvikende fra normen (det vil si mannen), i helsetjenesten er ikke noe svensk fenomen. Tvert imot. Derimot er Sverige verdensledende på å gjøre noe med saken. For syv år siden ble ”Karolinska Institutes Centrum for genusmedisin” grunnlagt. Det var det første i sitt slag i verden. Initiativtagere var to kvinnelige professorer, Karin Schenck-Gustafsson og Harriet Wallberg-Henriksson.

De har lykkes over all forventing. I flere år har senteret samarbeidet med en rekke universiteter både i Europa og USA, og denne helgen gjennomføres en internasjonal, tredagers kongress i Stockholm i emnet genusmedisin. Forskere fra hele verden samles for å diskutere ”vitenskapen om biologiske forskjeller mellom kvinner og menn i forbindelse med helse og sykdom”.

Man kommer blant annet til å peke på forskjeller hos kvinner og menn når det gjelder hjerte- og karsykdommer, kreft, infeksjonssykdommer, revmatisme og bivirkninger av legemidler – og det faktum at det finnes et spesielt gen hos kvinner som øker risikoen for hjerteinfarkt (!).

Fantastisk, synes jeg – og hvem vet? Til slutt vil kanskje også jeg få min whiplashrøntgen.

Liza Marklund

krimforfatter, journalist og spaltist i VG Helg.