05.10.2008 Av: Sverre Paaske



En medisin utviklet av flaggermusspytt skal testes ut på slagpasienter ved tre norske universitetssykehus.

Et enzym som finnes i spyttet på flaggermus, har vist seg å ha plumbo-effekt på blod som levrer seg. Enzymet kalles DSPA, og ble i 2003 godkjent for testing mot hjerneslag hos mennesker i form av medikamentet Desmoteplase.

Nå starter den kliniske utprøvingen i Norge. Rikshospitalet leder studien, som også omfatter Haukeland universitetssykehus i Bergen og St. Olavs Hospital i Trondheim.

- Vi har blodproppløsende midler å gi pasienter innen tre timer etter hjerneslaget. Dessverre er det bare 20 prosent av slagpasientene som kommer inn så tidlig. De som kommer senere enn tre timer har et mangelfullt tilbud i dag, og det er disse vi håper Desmoteplase kan hjelpe, sier professor og nevrolog, David Russel ved Rikshospitalet.

Klar om et år?
Når en flaggermus biter, er den avhengig av at blodet ikke koagulerer (tykner) for å klare å suge. Derfor holder flaggermusa blodet flytende ved å skille ut DSPA i spyttet sitt. På samme måte er det viktig for en slagpasient å holde blodet flytende og blodgjennomstrømmingen i hjernen i gang.

- Når en blodåre går tett, er det viktig å løse den opp så fort som mulig. Etter et hjerneslag taper hjernen to millioner celler i minuttet, så tid er helt avgjørende for pasientens prognose, sier Russell.

Det har lenge pågått studier med Desmoteplase internasjonalt. Et nettsøk viser at funnene har vært litt variable.

- Det har vist seg vanskelig å finne fram til den beste dosering, men dette er nå klart. Hvis alt går som planlagt, vil medisinen kunne være klar for godkjenning om et par år, sier Russell.

- Viktig forskning
Nevrolog Ole Morten Rønning ved Akershus universitetssykehus synes det er svært viktig at det forskes på nye medisiner for hjerneslag.

- Dagens medisin er farlig hvis den brukes etter at tre-fire timer har gått, noe som er med på å gjøre hjerneslag vanskeligere å behandle enn hjerteinfarkt. I dag er medisinen den samme, men tidsrommet hjertepasienter kan bruke den er større, sier Rønning.

Hver dag får 40 personer i Norge hjerneslag. Svært mange av disse dør eller blir invalidisert fordi de ikke kommer tidsnok til sykehus. Ifølge professor Russell ligger slagmedisinen i Norge 20 år etter hjertemedisinen når det gjelder å få behandlet pasientene raskt.

- Hvis du får vondt i brystet og mistenker hjerteinfarkt, ringer du 113. Har du tidligsymptomer på hjerneslag er sjansen derimot stor for at du ikke tar dem på alvor, og heller ringer fastlegen. Øyeblikkelig innleggelse og behandling i slagenheten kan redusere dødelighet og varig funksjonsutfall med 30 prosent, så ring 113, sier Russell.

Ukjente symptomer
Han mener blant annet at pasienter med drypp (TIA), må innlegges som øyeblikkelig hjelp. – TIA kan være et tidlig forvarsel for hjerneslag og krever akuttinnleggelse, også om symptomene blir borte. Vi vet at fem prosent av dem som har hatt TIA får et større hjerneslag innen to døgn, ti prosent innen ei uke, sier David Russell.

Rønning sier mange ikke kjenner til symptomer og forvarsler på slag. – Her må vi leger ta et ansvar. Dette har bidratt til at vi ligger langt etter i behandlingen, mener nevrologen.                                                                   Kilde: Dagbladet

FAKTA
Hjerneslag
• 16 000 nye tilfeller i Norge hvert år.
• Koster det norske samfunnet 12 milliarder kroner årlig.
• 60 000 nordmenn har hatt ett eller flere hjerneslag.
• Nr. 1 som årsak til uførhet.
• Nr. 1 som årsak til innleggelse i sykehjem.
• Nr. 3 som dødsårsak.
Kilde: Rikshospitalet

FAKTA
Flaggermus
• De eneste pattedyrene som aktivt kan fly.
• Nattdyr. Gjemmer seg vekk i sprekker, grotter og huler om dagen.
• Ser dårlig. Er insektspisere.
• Går i dvale for høst og vinter.
                                             • Alle 11 flaggermusarter som er påvist i Norge, er   fredet.
                                              Kilde: Folkehelseinstituttet