Hippocampus styrer minnene - 09.10.2008 Av: Sverre Paaske

En liten pølselignende struktur i hjernen, oppkalt etter en sjøhest, sørger for at du skiller en jul fra den neste. På Kavli-instituttet ved NTNU i Trondheim jobber forskere innen biologisk psykologi og nevrovitenskap. De er opptatt av hvordan grupper av celler i hjernen lager hukommelse og hvilke hjerneområder som er involvert i prosessene.

- Noen av de første symptomene Alzheimer-pasienter får, er at de roter seg bort og får problemer med å huske hvor de har lagt fra seg ting. De hjerneområdene som vi jobber med, entorhinal cortex og hippocampus, er viktige for slike evner, sier professor May-Britt Moser ved Senter for hukommelsesbiologi ved instituttet.
 
Hippocampus er latinsk for sjøhest og har fått navnet fordi strukturen ligner en sjøhest. Hippocampus er nødvendig for å kode inn og lagre nye, eksplisitte minner som kunnskap, fakta, hendelser og romhukommelse. Derfor er hippocampus et viktig ord i forskningen. Dersom hjernen ikke får nok oksygen, forstyrres dette området og dette er den første strukturen der cellene begynner å dø. Det kan for eksempel skje under massivt blodtap under en operasjon med komplikasjoner eller under en nesten-drukningsulykke.

- Hippocampus har sin egen måte å lagre minner på. Minnene blir lagret på ulike cellenettverk. Si at celle 1,2,3 og 4 har koder for julen 2006, mens celle 5,6,7 og 8 har koder for julen 2007. Selv om minnene er ganske like, så er det fordi hippocampus har evnen til å kode info på ulike cellenettverk at hjernen klarer å skille mellom de ulike minnene. Det er en genial prosess, sier hun.