14:24 - 06.01.2009 Av: Astrid M. Paaske



Dette sier Kari Jaquesson. - Hvis Jens Stoltenberg bare hadde gitt meg ett år, så skulle jeg ha revolusjonert Norge. Vi kunne fått et ras i bruken av antidepressiva, hatt færre diabetespasienter, færre langtidssykemeldte..

- Vi må begynne ved å endre gymmen, sier hun. - Jeg tror mange har et anstrengt forhold til trening og bevegelse på grunn av gym på skolen. Hvem fant på at man skal hoppe bukk foran alle klassekameratene? Det er jo forferdelig.

Kari Jaquesson  har en drøm. Mer gym. Halvannen time hver dag. Og tre måltider i skoletida, utarbeidet etter nasjonale retningslinjer. Barna skal kunne velge mellom flere alternativer i gymmen. Merke gleden ved å bevege seg. Kjenne mestring. Ha det gøy, rett og slett. Men først må altså Jens høre. - Du må huske at du trenger ikke å være god i sport for å være sporty.

Komme i bedre form

Dette er en melding til alle dere som drømmer om å komme i bedre form. Det er omtrent 99 prosent av oss. Det er de samme 99 prosentene som stadig finner på nye unnskyldninger, klamrer seg til fjernkontrollen og faktisk tror at vi bare spiser ostepop og twist på lørdager.

- De vanligste unnskyldningene er at man ikke har tid, sier Jaquesson. - Tid må du disponere. Alle har mye å gjøre, men døgnet har 24 timer - og de bestemmer vi over. Man er ikke “svak” hvis man lever et stillesittende liv med for mye mat. For noen er det bare for mye å klare helt alene.

- Vi trenger et spark bak, sier hun. Det er ganske mange som er sykemeldt over lang tid i Norge. Min visjon er at noen skal komme til dem, ringe på og hente dem ut. Da er man i gang. For meg som elsker trening, er det veldig lett. For en som aldri har trent før, er det ikke like lett.

- Du må ha en konkret plan. Skal du gå hjem fra jobben tre ganger i uka? Det er konkret. Du trenger ikke å trene, du kan bare bevege deg hver dag.

Den gang da

Det fantes ei tid da Norge så annerledes ut. Bla gjennom gamle fotoalbum og se på de tynne beina som stakk ut av shortsene. Noe har skjedd. Vi lar det skje. Spørsmålet er om vi orker å lette på ræva.

- Jeg har laget mange ti minutters treningsprogrammer, sier Jaquesson. I de minuttene er det maks konsentrasjon og trening. Folk får kjemperesultater. - Alt er bedre enn ingenting!

Vi blir triste av å sitte på rumpa. Hvorfor? - Biokjemi, hevder Jaquesson. Kroppen produserer andre hormoner når den er i bevegelse, enn når den sitter stille. I stressituasjoner produseres adrenalin som gjør musklene klare til å handle. Den eneste måten å bruke opp de hormonene, er ved fysisk aktivitet. Hvis ikke det skjer, kan du bli aggressiv. Kanskje vi hadde hatt færre skilsmisser hvis folk hadde trent mer.

- Jeg kan si ett hundre prosent sikkert at folk får det bedre med seg selv om de beveger seg mer. Du kommer ut av den depressive hormonbalansen. Og det er vitenskapelig bevist.

Noen forsøker å gi poteten skylda for at vi er blitt feitere. Jaquesson mener det er bilens feil. Og alle de fancy diettene som folk prøver å selge. Det er sjelden det vanlige folk trenger. - Færre kalorier. Så enkelt er det, sier hun. Karbohydrater er ikke karbohydrater. Det er forskjell på en hvetebolle og et knekkebrød. Veldig få praktiserer en lavkarbo-diett, men noen tjener mye på å selge kostopplegg som avviker fra normalen.

Flere forskere hevder kneipen har ødelagt det norske folk. - Jeg synes de skal huske 70-tallet, sier Jaquesson. Da spiste folk ikke annet en kneip. De så ut som anorektikere hele gjengen. Statens anbefalinger er kanskje ikke funky, men de funker for 98 prosent av befolkningen. Dessuten er karbohydrater miljøvennlige. En potet er billig, holdbar og inneholder mindre kalorier enn både ris og pasta.

Det er januar og tid for nye begynnelser. Kanskje kan man lære å elske kroppen i år? - Den dagen kroppen krasjer, skjønner du hvor fint det er å ha en lever. Eller knær, for den saks skyld. Vi må nyte livet nå. Det er det dette handler om, sier Jaquesson.

Kilde: Magasinet 03.01.09