Muskel- ledd- skjelettplager og naturmidler. - 17:10 - 16.11.2009 Av: Sverre Paaske

Kan naturmidler som f.eks. Tay-Yan, Lyprinol og Fucoidan virke lindrende på ømme og stive ledd? Mange mener dette.

I Norge lider 800 000 mennesker av revmatiske lidelser.

Stivhet og smerter i leddene skyldes inflammasjon i leddkapslene eller nedsliting av den beskyttende brusken som smører glideflatene i leddene. Det kan dessuten utfelles kalk som gjør at leddflatene "skurer" mot hverandre. Reumatiske plager/sykdommer spenner fra kronisk autoimmun sykdom som leddgikt (rheumatoid artritt) til slitasjegikt (artrose), urinsyregikt (podagra) og lettere reumatiske plager. Artritt (leddbetennelse) kan opptre i forbindelse med flere leddplager og –sykdommer.

Plutselige opphovning og smerter i ledd samt langvarige nakke- og ryggsmerter skal alltid undersøkes av lege. Pasientene vil få inflammasjonshemmende medisiner, og ved leddgikt gis det medisiner som forhindrer deformering av leddene. Men selv om det gis medisiner plages pasientene ofte av hevelser, smerter, stivhet og uopplagthet. Slike symptomer samt mindre reumatiske plager kan som oftest bedres gjennom kosten og lindres ved egenbehandling. Lidelsene kan henge sammen med kroppens utskilling av avfallsstoffer over nyrer og tarm, og leveren kan også være involvert

.
Leddgikt skyldes autoimmun nedbrytningen av leddbrusken, og sykdommen kan utvikle seg slik at flere ledd angripes og gradvis deformeres. Både arvelige faktorer og livsstil kan spille en rolle; for eksempel firedobler røyking risikoen for å utvikle leddgikt. Utbredelsen av leddgikt tyder på at sykdommen har sammenheng med kost og livsstil. Kystsamfunn der det spises mye fet fisk har lav forekomst av leddgikt, mens den er mest utbredt i vestlige land som USA der det spises mye sukker, kjøtt, mettet fett, drikkes mye alkohol, kaffe og brus og der sigarett-røyking lenge har vært vanlig. Alle stimulanser er syredannende. Sykdommen kan trolig utløses av infeksjoner, allergier, mycotoksiner eller andre belastninger på immunsystemet.

 
Mange pasienter med reumatiske sykdommer har problemer med å spalte proteiner, særlig de som finnes i korn (gluten) og melk. Andre er intolerante for søtvierfamiliens grønnsaker Tilstanden kan også forverres av fettstoffene man inntar. Omega 6-fettsyrer omdannes i kroppen til lokaltvirkende vevshormoner som virker inflammasjonsfremmende. Mye av fettet vi får i oss fra en vanlig kost vil være omega-6.

Omega-3-fettsyrene fra linolje og fet fisk danner derimot inflammasjonshemmende stoffer, og prosessen fremmes dessuten av vitaminer, mineraler og plantevirkestoffer.

Spis riktig mat.
Pasienter med reumatiske plager bør forsøke en Middelhavsdiett uten gluten og melk/melke-produkter, men hver enkelt må selv finne ut hva man tåler da det er store individuelle variasjoner. Noen pasienter kan reagere negativt på kjøtt, andre på rå grønnsaker. Det hjelper ikke å kutte ut litt melk eller litt gluten, man må kutte ut alt hvis det skal monne. Når man gjennom en kostomlegging har oppnådd bedring, kan man eventuelt introdusere matvarer èn etter èn slik som ved intoleranser. Rikelig vann og en basedannende, hovedsakelig vegetarisk kost med mye anti-oksidanter, hvitløk, løk, selleri samt, ananas og annen frukt samt fet fisk eller omega-3-kapsler er gunstig.

Tilskudd av melkesyrebakterier, vitaminer og mineraler er viktig, samt bitterstoffer som fremmer utskilling av avfallsstoffer

Som ved alle reumatiske og giktiske tilstander er basedannende vegetarisk kost bra, men belg-frukter som bønner, linser, kikerter og gule erter bør unngås. Disse proteinrike matvarene inneholder puriner som omdannes til urinsyre ved nedbrytning i kroppen. Man bør også være varsom med proteinrike matvarer av animalsk opprinnelse som kjøtt, kjøttkraft, lever, nyrer, egg, ost, smør, fløte, margarin, ansjos, makrell, rogn og sild, men annen fisk er bra. Lammekjøtt og fjærkre gir mindre puriner enn annet kjøtt.

Kvaen fra treet Boswellia serrata er antiinflammatorisk og antirevmatisk.( dette finnes i bl.a. produktet Tay-Yan)

 
Den hemmer dannelse av skadelige vevshormoner er god ved mange typer betennelsestilstander, også urinsyregikt. Slitasjegikt rammer hver fjerde person over 55 år og bortimot alle 90-åringer. Kvinner rammes oftere enn menn, og plagene øker med alderen. Mange idrettsutøvere får slitasjegikt etter sterk belastning av leddene. Tungt eller ensformig arbeid kan også medføre leddslitasje. Symptomene er smertefulle, stive og hovne ledd med redusert bevegelighet. Årsaken er at brusken som dekker leddenes glideflater brytes ned og det oppstår inflammasjon i leddet.

Det er de store, vektbærende leddene i knær, hofter og rygg som oftest rammes, men også fingerledd. Overvekt øker risikoen for slitasjegikt, og en vektreduksjon vil oftest bedre tilstanden.

Brusken i kroppen har ikke blodårer og får derfor ikke næring fra blodet som annet vev, men næres av leddvæsken som utskilles når leddene beveges. Med alderen avtar mengden av leddvæske, men bevegelse i leddet vil likevel stimulere leddvæsken og nære brusken. Ofte vil tilpasset trening bedre slitasjegikt, og akupunktur kan lindre smertene. Noen blir bedre av magnet-armbånd på en vond arm.

 
Legebehandling består av symptomlindring i form av medisinering med NSAID (ikke-steroide inflammasjonshemmere), men de irriterer mage-tarmslimhinnen og hver fjerde pasientene vil kunne utvikle magesår. Noen NSAID preparater bevirker faktisk en raskere nedbryting av leddbrusken. Medisinene fjerner altså ikke årsaken til lidelsen, men kan tvert imot forsterke den.
 
Det er det siste året trukket tilbake flere COX-2-hemmere p.g.a. bivirkninger. I tillegg til skader på mageslimhinnen viste det seg at medisinene også kunne gi hjerteinfarkt og hjerneslag. I Norge ble det i 2002 rapportert 229 tilfeller av alvorlige bivirkninger og 16 dødsfall av reumatismemedisiner. En ny studie ved NTNU og Universitetet i Bergen viste at pasientenes nytte av medisinene er helt marginale og nesten umerkelige for flertallet av pasienter.

Forskernes konklusjon var at flere hundre tusen nordmenn daglig tar medisiner med svært liten effekt mot revmatiske sykdommer, og som kan føre til alvorlig sykdom og dødsfall.

Ved alvorlige leddplager kan det opereres inn leddproteser, og det foretas mange tusen slike operasjoner hvert år. Mange av operasjonene kunne trolig vært unngått dersom reumatikere kunne drive egenbehandling med glukosaminpreparater eller Tay Yan.

 
Fiskeoljepreparater med omega-3 og olje av grønnleppet musling (Lyprinol) virker også inflammasjonshemmende og lindrende ved slitasjegikt.

Revmatikerkost:
Revmatikere blir ofte verre av melkeprodukter, gluten i vanlige kornprodukter, omega 6-fettsyrer, kjøtt, fisk og sukker. Raffinert mat med hvitt mel og sukker bør også unngås. Dessuten vil mange reagere negativt på mat med såkalte biogene aminer som finnes i svinekjøtt, tomat, enkelte sitrusfrukter, kakao og rødvin. Mange vil også reagere på søtvierfamiliens grønnsaker som potet, tomat, paprika, m.m.

Fordi mennesker med slitasjegikt ofte har lite svovel i brusken anbefales de å spise mye svovelholdige grønnsaker som løk, hvitløk, kål, rosenkål og brokkoli. Grønnsaker med avgiftende bitterstoffer som løvetann og bitter salat bør også inngå i kosten. Selleri er generelt bra ved reumatiske plager, og omslag av knuste bukkehornsfrø blandet med vann kan lindre inflammasjon og leddsmerter.

 Noen Naturmidler mot gikt og revmatiske plager:

. Boswellia serrata (TAN-YAN)
- Blæretang (Fucus vesiculosus) (Fucoidan og Smart-Diet) og olje fra grønnleppet musling (Lyprinol)

OBS! Gravide bør ikke ta kosttilskudd uten å rådføre seg med sin lege.

Kilder:

NTNU, Universitetet i Bergen, Medforsk, Bransjerådet for naturmidler