Helsegevinst







Sulforafan

Hjerneslag - 14:47 - 16.05.2011 Av: Sverre PaaskeHjerneslag

Mange kjenner symptomene ved hjerteinfarkt, men vi henger 20 år etter når det gjelder hjerneslag. Mange slagpasienter har ikke utpregede symptomer. Eksperter mener mange liv kunne vært reddet hvis folk visste mer om hjerneslag. Ved hjerneslag er det en propp som stenger blodtilførselen til hjernen, og må bort. Dette kan gjøres med blodproppoppløsende behandling (trombolyse). Denne behandlingen må skje innen 4 ½ timer hvis den skal ha effekt.

Risikofaktorer for hjerneslag er blant annet hjerteflimmer eller høyt blodtrykk. Dersom risikofaktorene hos den enkelte oppdages og behandles, kan det være mulig å redusere antallet som får hjerneslag med minst en tredel. Da er det helt avgjørende at vi kjenner igjen symptomene. Mange kjenner symptomene ved hjerteinfarkt, men vi henger 20 år etter når det gjelder hjerneslag.

Mindre tegn på slag

Flertallet av pasienter med hjerneslag har enten lette eller ingen symptomer på slag ved innleggelse på sykehus. Mange tror at slag alltid viser seg som store talevansker eller lammelser. Men det er pasientene med lette eller ingen symptomer som virkelig får mye ut av rask hjelp. Det neste og alvorligere slaget kan være rett rundt hjørnet.

Det pågår en debatt om slagbehandling, og hvordan pasienter med forbigående symptomer på slag – drypp eller TIA – skal behandles. Helsedirektoratets retningslinjer anbefaler at pasienter skal utredes innen 48 timer. Men eksperter innen området mener de som får forbigående symptomer må utredes i løpet av 24 timer.

Det er viktig å stille riktig diagnose for å gi riktig behandling. Det gjelder spesielt for dem som får drypp, og som har en betydelig risiko for å få slag i løpet av noen uker. Enkelte studier viser at rask utredning i løpet av ett døgn etter dryppet kan redusere risikoen for snarlig slag med så mye som 80 prosent. For disse pasientene er det spesielt viktig å sette i gang forebyggende behandling.

Trenger mer forskning

Flere eksperter innen hjerneslag ønsker solid forskning på risikoen for å få slag etter drypp. Tverrfaglig behandling av slagpasienter i slagenheter er fortsatt sett på som en viktig behandlingsmetode. Men det bør likevel satses på at flere skal få trombolysebehandling.

Helsedirektoratet mener fagmiljøene skal ta i bruk de siste kunnskapene på fagfeltet, og at det er naturlig at de ønsker å gjøre justeringer i retningslinjene.

Kilder: Lars Thomassen, leder ved slagenheten ved Haukeland Sykehus,
David Russel, professor ved Oslo Universitetssykehus,
Arne Brean, leder i Norsk nevrologisk forening,
Bent Indredavik, professor og avdelingsoverlege ved slagenheten ved St. Olavs Hospital

 Faktaboks1

Er du i faresonen?

 

Dette kan du gjøre.

 

Røyking: Er den største risikofaktoren, og den som er lettest å gjøre noe med. Ca. en av fire av de mannlige pasientene som ble innlagt med slag på slagenheten ved Haukeland, var røykere.

 

Høyt blodtrykk: Så mange som 50-60 prosent av de undersøkte pasientene hadde høyt blodtrykk. Det er en rekke slagpasienter som ikke har fått medisiner mot høyt blodtrykk. Sjekk blodtrykket jevnlig hos lege, og diskuter mulig behandling.

 

Overvekt og lite fysisk aktivitet: Er en risikofaktor, men det er vanskelig å sette et tall på hvor mye det betyr. Flere data taler for at det er viktigere å være aktiv enn å gå ned i vekt. Følg myndighetenes råd om minst en halvtime moderat fysisk aktivitet daglig.

 

Hjerteflimmer: Rundt en av fire av pasientene som ble innlagt med hjerneslag på Haukeland, hadde hjerteflimmer. Hos en tredel av dem ble ikke det påvist før etter de hadde hatt slag. Uregelmessig puls bør diskuteres med fastlege, siden god behandling av hjerteflimmer gir god beskyttelse mot hjerneslag.

 

Forsnevring i halspulsåren: Vet du at du har en eller flere risikofaktorer for slag, bør du få sjekket om du har en forsnevring av halsens hovedpulsåre. Dette er en av de viktigste årsakene til hjerneslag.

 

Andre risikofaktorer: Diabetes og høyt kolesterol er to andre sentrale risikofaktorer for hjerneslag. Alder, arv og kjønn spiller også en rolle.

 

Kilder: Lars Thomassen ved Haukeland, Professor David Russel.

 Faktaboks2

Goredbegreen

 





Helseposten

Helsegevinst web shop

Helsegevinst webshop
 
Utviklet av Tag Studio AS, drevet med Mediaweb.