Finanskrise på helsa løs-  12.12.2011 Av: Anders Berg MSD til Dagens Medisin

Dette skriver Anders Berg, direktør i MSD i Dagens Medisin. Europa sliter med finanskrisen. Stats- og regjeringssjefer jobber døgnet rundt for å redde eurosonen, og det ser ganske enkelt temmelig svart ut. Grekerne er kanskje de som så langt har fått føle finanskrisen aller mest på kroppen. Bokstavelig talt. I en ganske nylig publisert artikkel i tidsskriftet The Lancet, blir det slått fast at i Hellas går finanskrisen faktisk på helsa løs.

I 2009 rapporterte 14 prosent flere grekere at helsa var dårlig eller svært dårlig i forhold til i 2007, og selvmordstallene er kraftig økende. Det greske helsedepartementet rapporterer om 40 prosent økning i første halvdel av 2011 i forhold til samme periode i fjor.

Sykehusinnleggelsene øker med 24 prosent samtidig som sykehusbudsjettene er barbert med 40 prosent, hiv-infeksjonsraten øker med 52 prosent, og antallet narkomane med 20 prosent trolig fordi budsjettkuttene rammer hjelpeprogrammene, skriver forfatterne, som konkluderer slik:

"Helsesituasjonen i Hellas er bekymringsfull. Den minner oss om at når stater kutter i budsjettene for å finansiere gjeld, betaler vanlige folk den ultimate prisen: De mister tilgangen til helsehjelp, utsetter seg for økt risiko for hiv og seksuelt overførebare sykdommer, og i verste fall mister sine liv. Det er behov for å rette et større søkelys på tilgangen til helsetjenester for å sikre at den greske krisen ikke underminerer den egentlige kilden til et lands rikdom – dets folk", skriver forfatterne.

I den turbulente økonomiske situasjonen som rammer Europa, er det altså lett å ty til en jevn barbering av offentlige budsjetter – inkludert helsebudsjettene – inntil økonomien er på fote igjen. Men advarselen fra forfatterne av studien viser at det må andre og modigere grep til. Hvordan kan man unngå en svekket folkehelse samtidig som man sparer på de offentlige budsjettene?

En studie som er gjort av helseøkonomen Frank R. Lichtenberg viser at man ved å investere i helse og moderne legemidler øker levealderen, øker produksjonsevnen, og reduserer kostnader andre steder i helsebudsjettet. I Tyskland, viser studien hans at levealderen er økt med 1,4 år i løpet av seks år, 2001 til 2007. En tredel av økningen skyldes alene at man har byttet ut eldre medisiner med nye og innovative. Videre viser han at i Canada er mortalitetsraten i befolkningen de siste 30 år redusert med hele 51 prosent takket være introduksjonen av nye medisiner. Men det stopper ikke der: For pasienter med alvorlige diagnoser, for eksempel hiv, er levealderen økt betydelig, og behovet for sykehusinnleggelser er gått dramatisk ned fra 1993 frem til i dag – alt takket være moderne legemidler. I USA er fem års overlevelsesrate for alle krefttyper sett under ett økt fra cirka 50 prosent midt på syttitallet til nesten 66 prosent i dag. Og i USA er èn prosents reduksjon i kreftmortalitet alene verdt over 500 milliarder dollar.

Lichtenbergs studie viser at det er god samfunnsøkonomi å investere i helse og moderne medisiner. Norge er så langt spart for de store skrekk-scenarier med hensyn til finanskrisen. La oss håpe at vi i Norge satser på gode investeringer i helse for å øke levealderen, øke produksjonsevnen, og redusere kostnader andre steder i helsebudsjettet.

Ja økende fattigdom som følge av gjentatte finanskriser og ansvarsløse politiske ledere fører ikke akkurat til økende helsegevinster for befolkningen i de utsatte land. Der har enkelte ikke engang andledning til å kjøpe helsebringende mat og kosttillskudd til å forebygge sykdom lenger. Det er bare trist da dette igjen fører til en ”sykere” befolkning som igjen vil belaste et ellers presset helsevesen.

Red.anm.