<?xml version="1.0" encoding="iso-8859-1"?> 
<rdf:RDF 
xmlns:rdf="http://www.w3.org/1999/02/22-rdf-syntax-ns#"
xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
xmlns:admin="http://webns.net/mvcb/"
xmlns:cc="http://web.resource.org/cc/"
xmlns="http://purl.org/rss/1.0/">
<channel rdf:about="Helsegevinstwww"> 
	<title>Helsegevinst</title> 
	<link>http://www.helsegevinst.no/rss/</link> 
	<description>Helsegevinst - Where nature meets science. Din helseportal på Internett.</description> 
	<dc:language>NO</dc:language>
	<dc:creator>Tag Studia AS - www.tagstudio.no</dc:creator>
	<items> 
		<rdf:Seq> 
			<rdf:li rdf:resource="http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/421/4/" />
			<rdf:li rdf:resource="http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/420/4/" />
			<rdf:li rdf:resource="http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/419/9/" />
			<rdf:li rdf:resource="http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/418/115/" />
			<rdf:li rdf:resource="http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/417/61/" />
			<rdf:li rdf:resource="http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/416/5/" />
			<rdf:li rdf:resource="http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/415/65/" />
			<rdf:li rdf:resource="http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/157/2/" />
			<rdf:li rdf:resource="http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/414/4/" />
			<rdf:li rdf:resource="http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/413/10/" />

		</rdf:Seq> 
	</items> 
</channel> 
<item rdf:about="http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/421/4/"> 
	<title>Tomat mot farlig stråling</title> 
	<link>http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/421/4/</link> 
	<description><![CDATA[<img src="http://www.helsegevinst.no/galleri/live/1701-38-ikke_se_meg_3-250x188.jpg" alt="" border="0" align="right" hspace="5" vspace="5" /><p>Tomat mot farlig str&aring;ling - 20:54 - 10.03.2010 Av: Sverre Paaske</p>
<p>At tomater er gode, d&eacute;t vet vi. N&aring; har britiske forskere funnet ut at tomater i kosten ogs&aring; er bra for huden. At pizza og spaghetti bolognese skulle bli medisin, ville du neppe trodd. Men n&aring; settes de utskjelte klassikerne og tomatslektningene deres inn i kampen mot solbrenthet og rynker. Stikkordet er stoffet lykopen som finnes i blant annet tomater.</p>
<p>Et forskerteam f&ocirc;ret 10 frivillige pr&oslash;vekaniner med fem spiseskjeer tomatpur&eacute; daglig. Etter en tids &laquo;behandling&raquo; m&aring;lte de at hudens evne til &aring; motst&aring; farlige UV-str&aring;ler var merkbart &oslash;kt.</p>
<p>Str&aring;lene f&oslash;rer som kjent til minsket elastitet i huden, tidligere aldring og i verste fall hudkreft. Forskerne i Newcastle og Manchester sender takken til antioksidanten lykopen. Lykopen som er konsentrert i tomater, er allerede nevnt ogs&aring; i kampen mot prostatakreft.</p>
<p>Interessant resultat</p>
<p>Fors&oslash;kspersonene ble matet med 55 g tomatpur&eacute; og 10 g olivenolje daglig; ikke mer enn du inntar ved vanlig middelhavskost. En testgruppe p&aring; 10 fikk bare olivenolje.</p>
<p>Etter tre m&aring;neder m&aring;lte forskerne huden: &laquo;Tomatgruppen&raquo; hadde f&aring;tt 33 prosent st&oslash;rre motstandsevne mot solbrenning og mye h&oslash;yere niv&aring;er av prokollagen, et molekyl som gj&oslash;r huden elastisk.</p>
<p>Professor Mark Birch-Machin understreker at tomater bare er et supplement til vanlige forholdsregler i solen. Gruppen tester n&aring; videre p&aring; det interessante resultatet.</p>
<p>Mens vi h&aring;per p&aring; enda gunstigere utfall, hiver vi innp&aring; de kuler&oslash;de smaksbombene.<br />Hvis du ikke f&aring;r i deg nok tomater, s&aring; finnes det et supplement i kapselform som dekker dagsbehovet for tomater i forskjellige former. <a href="http://www.lycopene.no" target="_blank">Lycopene finner du blant annet her:</a></p>
<p style="text-align: center;"></p>
<p>&nbsp;</p>]]></description> 
	<dc:subject>Kosttilskudd og legemidler</dc:subject>
	<dc:creator>Sverre Paaske</dc:creator>
	<dc:date>2010-03-10T20:54+01:00</dc:date>
	<arrdate xmlns="http://www.tagstudio.no"></arrdate>
</item>
<item rdf:about="http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/420/4/"> 
	<title>Fucus vesiculosus (Blæretang) - slanking og stoffskifte</title> 
	<link>http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/420/4/</link> 
	<description><![CDATA[<img src="http://www.helsegevinst.no/galleri/live/1700-33-tang20og20tare-250x188.jpg" alt="" border="0" align="right" hspace="5" vspace="5" /><p>Fucus vesiculosus (Bl&aelig;retang) - slanking og stoffskifte - 12:10 - 25.02.2010 Av: Sverre Paaske</p>
<p>Fucoidan er et kosttilskudd fra Medforsk som inneholder ren norsk Bl&aelig;retang.</p>
<p>Bl&aelig;retang kan brukes i form som kosttilskudd av kapsler eller tabletter. Vanlig dosering er 3-6 kapsler / tabletter om dagen for stimulering av stoffskiftet ved underfunksjon i skjoldbruskkjertelen. For at produktet skal ha en reell slankende effekt er dagsdosen 6.&nbsp;</p>
<p>EGENSKAPER OG VIRKNING <br />Bl&aelig;retang er en slimholdig, salt, kj&oslash;lig og fuktig urt som er angitt &aring; ha f&oslash;lgende egenskaper: N&aelig;rende, stoffskiftestimulerende, styrkemiddel for skjoldbruskkjertelen, fettbindende, urindrivende, avf&oslash;rende, sliml&oslash;sende,&nbsp; blodsukkersenkende, antirevmatisk, immunstyrkende, antibiotisk, antibakteriell, virusdrepende, hiv-hemmende, svulsthemmende, antikoagulerende, betennelseshemmende og antioksidant.</p>
<p>Disse kjente anvendelsesomr&aring;der, spesielt i henhold til stoffskifteproblemer og dysfunksjoner i skjoldbruskkjertelen startet interessen for denne plante i et klinikksamarbeide i 2000</p>
<p>Bakgrunn for dette var statistikk over pasienter med plager som viste seg vanskelig &aring; diagnostisere, men de hadde et fellestrekk &ndash; meget lave verdier og aktivitet i det endokrine system.</p>
<p>Et annet fellestrekk var overvekt uten p&aring;viselig fysiske grunner, tretthet, hodepine og noen viste tydelige tegn p&aring; kronisk fatiq (ME)</p>
<p>Med god hjelp fra hormonlaboratoriet p&aring; Ullev&aring;l universisitetsykehus Aker, UIB, Universitetet i Aarhus og to private klinikker (i Oslo og K&oslash;benhavn) viste 77% av tilfellene seg &aring; skyldes dysfunkjon i skjoldbruskkjertelen &ndash; lavt stoffskifte, hypothyreose.</p>
<p>De neste avsnitt nevner kjente fakta og anvendelsesomr&aring;der av Bl&aelig;retang (Fucus vesiculosus)</p>
<p>INNHOLDSSTOFFER i <a href="http://www.lycopene.no/andre_produkter/fucoidan/" target="_blank">Fucus vesiculosus</a>:<br />Bl&aelig;retang inneholder mye jod, b&aring;de uorganiske jodsalter og organisk bundet jod (s&aelig;rlig i proteiner og lipider, men ogs&aring; som diiodothyrosin). Videre finnes det mye polysakkarider (alginsyre og dens salter, fucoidan, laminaran), mannitol, garvestofflignende forbindelser (fukosan m.fl.), steroler, en eterisk olje, betakaroten, zeaxanthin, vitaminene A, B, C, D, E, F og G, mineraler og sporelementer (bl.a. selen).</p>
<p>&nbsp;Bl&aelig;retang kan v&aelig;re en sv&aelig;rt rik kilde for viktige n&aelig;ringsstoffer, inklusive protein, essensielle fettsyrer, fiber, natrium- og kalium-salter og en rekke andre stoffer. Innholdet av spormineraler er h&oslash;yere i tang enn i noen annen kjent kilde.</p>
<p>Kan brukes innvortes ved struma (forstyrrelser av skjoldkjertelfunksjonen som har sin &aring;rsak i jodmangel), hormonubalanser, overvekt og fedme (s&aelig;rlig i tilknytning til hypothyreose), &aring;reforkalkning, diabetes, HIV-infeksjon, ford&oslash;yelsesforstyrrelser, brystkreft, candida, hoste, forst&oslash;rrede lymfekjertler, tretthet, tungmetallforgiftning, lavt blodtrykk og revmatisme.</p>
<p><a href="http://www.lycopene.no/andre_produkter/fucoidan/" target="_blank">Bl&aelig;retang </a>kan hjelpe til &aring; absorbere og fjerne skadelige kjemiske stoffer, medisinrester, tungmetaller og radioaktivt strontium-90 fra kroppen, og dermed bidra til &aring; redusere faren for forgiftning. Urten har en utrensende virkning p&aring; kroppen, og kan v&aelig;re til hjelp ved forst&oslash;rrede lymfekjertlene og svulster. Algeekstrakter inneholder ogs&aring; stoffer som virker hemmende p&aring; vekst av kreftceller, en effekt som er godt kjent i tradisjonell kinesisk medisin. De skal for eksempel v&aelig;re gode til &aring; beskytte mot brystkreft.</p>
<p>Forskere i Canada som har unders&oslash;kt den lave forekomsten av brystkreft hos japanske kvinner, mener at dette kan skyldes jod- og seleninnholdet i tangen som de spiser. Dyrefors&oslash;k tyder dessuten p&aring; at jod blir transportert fra blodet til brystkreftceller, hvor det utl&oslash;ser apoptose (dvs. at kreftcellene &oslash;delegger seg selv).</p>
<p>Nyere forskning viser at ekstrakter fra brunalger har antibiotiske egenskaper, og det forskes mye p&aring; polysakkaridene i brunalgene (laminaraner, fukoidaner). De har bl.a. en antikoagulerende virkning p&aring; blodet, og kan muligens f&aring; anvendelse mot &aring;reforkalkninger.</p>
<p>Moderne forskning gir ogs&aring; sterke signaler p&aring; at bl&aelig;retang kan v&aelig;re et alternativ til soyatilskudd for &aring; styrke kvinners helse. En studie som ble publisert i 2004 rapporterte at kvinner som spise bl&aelig;retang erfarte normalisering av korte menstruasjonsperioder og lindring av alvorlig PMS.</p>
<p>Bl&aelig;retang synes &aring; fremme produksjonen av progesteron n&aring;r det er for stor produksjon av &oslash;strogen.</p>
<p>Bl&aelig;retang kan brukes i form som kosttilskudd av kapsler eller tabletter. Vanlig dosering er 3-6 kapsler / tabletter om dagen for stimulering av stoffskiftet ved underfunksjon i skjoldbruskkjertelen.</p>
<p><a href="http://www.lycopene.no/andre_produkter/fucoidan/" target="_blank">Dette kosttillskudd </a>er et mildt stimulerende middel for stoffskiftet ved hypothyreose, eller ved revmatiske tilstander.</p>
<p>Det som til n&aring; er beskrevet og er godt kjent i forskningsmilj&oslash;ene gjorde Medforsk interessert i &aring; utpr&oslash;ve dette systematisk p&aring; pasienter med lavt stoffskifte.</p>
<p>Teststudien p&aring; pasienter utf&oslash;rt fra 2001 med data helt tilbake fra 1998 fra Meditalklinikken i Oslo. Det ble i alt utf&oslash;rt over 6900 m&aring;linger p&aring; 2200 pasienter.</p>
<p>Medforsk &oslash;nsker ikke &aring; g&aring; ut med studien enn&aring; da vi mener mye gjenst&aring;r av lesing/konklusjoner n&aring;r det gjelder stoffskifteproblematikk og bruk av produktet og de som har v&aelig;rt med p&aring; dette arbeidet &oslash;nsker &aring; kvalitetssikre dataene og utteste et 100 % ferdig produkt i en studie i klinikk i liten skala.</p>
<p>Men noen data fra teststudien er nyttige &aring; unders&oslash;ke n&aelig;rmere og ikke minst nyttiggj&oslash;re seg av allerede i dag.</p>
<p>81,7 % av alle som var med p&aring; teststudiet gikk ned i vekt. Mange relativt mye. Dette var en utilsiktet bivirkning, men positivt for gruppen da de fleste var overvektige. Ofte et stort problem for personer med lavt stoffskifte.</p>
<p>Medforsk tok tak i dette og bistod til utviklingen av to kosttilskudd beregnet for de som &oslash;nsker &aring; g&aring; ned i vekt.</p>
<p>I en annen test som Medforsk utf&oslash;rte for Biovita av produktet Neopuntia (slankeprodukt) i 2008 viste det seg at de som, uansett hva de gjorde, ikke gikk ned i vekt hadde en fellesnevner. Ved n&aelig;rmere analyse av dette viste det seg at denne gruppen hadde&nbsp; &ndash; lavt stoffskifte.</p>
<p>Den st&oslash;rste utfordringen var &aring; finne r&aring;stoff med jodverdier innen helsedirektoratets og sunnhedstyrelsens max/min verdier og fritt for tungmetall.</p>
<p>Iflg Lovdata (Mattilsynet) er minimum/maksimum d&oslash;gndose 40/225 &micro;g.</p>
<p>Ved hjelp fra kontakter innen fiskeriforskning og UIT samt havforskning fikk Medforsk tilgang til R&aring;varer som i ferdig kapselform inneholder stabilt 20 ug jod.<br />Samtidig s&aring; har r&aring;varene vist seg &aring; bli analysert med et stabilt innhold av fucoidan (10%)</p>
<p>R&aring;varen blir deretter dobbeltrenset og Quenet etter en patentert bioteknologi utviklet av Medforsk i samarbeid med Phytochem i Tyskland og tidligere Biomedis i Norge.</p>
<p>Dette resulterte i at innhold i produktet: jod pr kapsel = ca 20 ug&nbsp; <br />I en dagsdose for et slankeprodukt blir dagsdosen 120ug.&nbsp; 105 ug under Matilsynets maxdose.</p>
<p>For at produktet skal ha en reell slankende effekt er dagsdosen 6 kapsler.</p>
<p>Det er viktig at en bruker sunn fornuft og tenker selv om bruken av disse kosttilskudd og derfor er det viktig &aring; lese det som kommer under, og p&aring; bakgrunn av helheten og ikke minst egen situasjon tar et selvstendig valg.</p>
<p>___________________________________________________________________</p>
<p>Bl&aelig;retang er rik p&aring; jod, og tangprodukter var derfor tidligere mye brukt til &aring; behandle struma, som er en opphovning av skjoldbruskkjertelen som skyldes jodmangel.</p>
<p>Preparater med bl&aelig;retang blir i v&aring;re dager ofte brukt som slankemidler. Virkningen skyldes bl.a. at skjoldbruskkjertelen stimuleres til &oslash;kt produksjon av hormonet thyroksin, som videre f&oslash;rer til &oslash;kt stoffskifte. Alginatene i tangpreparater vil dessuten svelle i magen slik at man raskere f&oslash;ler seg mett, og dermed minsker sultf&oslash;lelsen.</p>
<p><br />ADVARSLER / BIVIRKNINGER / KONTRAINDIKASJONER <br />Bl&aelig;retang skal ikke brukes av barn, gravide eller ammende, og urten er ogs&aring; kontraindikert ved hjerteproblemer og overaktiv skjoldbruskkjertel (hyperthyreose). Hvis du har en sykdom i skjoldbruskkjertelen, eller tar insulin, skal urten bare brukes under kyndig veileding. Unng&aring; samtidig bruk av bl&aelig;retang og syntetiske blodfortynnende medisiner. Bl&aelig;retang kan ha blodsukkersenkende virkning, derfor b&oslash;r pasienter som allerede g&aring;r p&aring; blodsukkersenkende medisiner bruke bl&aelig;retang med forsiktighet.</p>
<p>Overdreven bruk av bl&aelig;retang kan ha uheldige bivirkninger, og vi vet at for stor jodtilf&oslash;rsel kan v&aelig;re skadelig ved visse sykdommer. Derfor b&oslash;r ikke bl&aelig;retang eller preparater med stort innslag av bl&aelig;retang brukes i st&oslash;rre doser over lang tid. Hvis man har brukt bl&aelig;retang daglig i to uker, b&oslash;r man gj&oslash;re et like langt opphold i inntaket, slik at man unng&aring;r &aring; f&aring; i seg for mye jod. Inntar man for mye bl&aelig;retang kan det gi overstimulering av skjoldbruskkjertelen, noe som f&oslash;rer til thyreotoksikose.</p>
<p>Noen personer er over&oslash;mfintlige for jod og kan derfor f&aring; bivirkninger ved bruk av planter som inneholder jod. V&aelig;r dessuten oppmerksom p&aring; at selv om alginsyren i bl&aelig;retang gj&oslash;r at du f&oslash;ler deg mett (og spiser mindre), vil den ogs&aring; kunne p&aring;virke opptaket av jern i kroppen og dermed kunne f&oslash;re til en sakte reduksjon av hemoglobinniv&aring;ene.</p>
<p>Langvarig inntak av bl&aelig;retang kan ogs&aring; p&aring;virke opptaket av natrium og kalium, og for&aring;rsake diar&eacute;. Inntak av tangprodukter har ellers vist seg &aring; kunne fremkalle akner, eller forverre tilstanden hvis man allerede plages med akner.</p>
<p>Mange alger har den egenskapen at de akkumulerer enkelte stoffer (for eksempel jod) og kan inneholde flere tusen ganger de konsentrasjoner som finnes i sj&oslash;vannet som algen vokser i. Denne evnen til &aring; akkumulere visse stoffer fra meget sm&aring; konsentrasjoner i vannet, gjelder dessverre ogs&aring; forurensninger i havvannet av for eksempel tungmetaller og radioaktive isotoper.</p>
<p>Hvis bl&aelig;retangen vokser i forurenset vann kan den derfor inneholde temmelig mye giftstoffer. Man b&oslash;r ikke samle bl&aelig;retang fra omr&aring;der som man vet har h&oslash;ye niv&aring;er av for eksempel kadmium, strontium eller kvikks&oslash;lv. Hvis bl&aelig;retangprodukter er forurenset av tungmetaller kan det f&oslash;re til alvorlige helseproblemer, som for eksempel nyresvikt. N&aring;r du kj&oslash;per et tangprodukt b&oslash;r du derfor forsikre deg om at det er fritt for tungmetaller</p>
<p>&nbsp;</p>
<p><br />Medline plus. har utarbeidet nedenst&aring;ende under drugs&amp; supplements:<br />&nbsp;Bruker basert p&aring; vitenskapelige bevis</p>
<p><br />&nbsp;Antibakterielle / antifungal <br />&nbsp;Laboratory studie tyder soppdrepende og antibakterielle aktivitet bladderwrack.&nbsp; Men det finnes ingen p&aring;litelig humanstudier &aring; st&oslash;tte bruke en antibakteriell og soppdrepende middel.&nbsp;&nbsp; C</p>
<p>&nbsp;Antikoagulant (blod-tynnere) <br />&nbsp;Laboratory studie har funnet antikoagulant eiendommer i fucans eller fucoidans, som er komponenter av brunalger som bladderwrack.&nbsp; Det er imidlertid ingen h&oslash;y kvalitet humanstudier tilgjengelig for &aring; st&oslash;tte denne bruken.&nbsp;&nbsp; C</p>
<p>&nbsp;Antioxidant <br />&nbsp;Laboratory studie tyder antioksidantaktivitet i fucoidans, som er komponenter i noen brune alger.&nbsp; Det er imidlertid en mangel p&aring; h&oslash;y kvalitet humanstudier tilgjengelig for &aring; st&oslash;tte bruk som en antioksidant.&nbsp;&nbsp; C</p>
<p>&nbsp;Kreft <br />&nbsp;Flere brunalger, inkludert bladderwrack (Fucus vesiculosus), ser ut til &aring; dempe veksten av ulike kreftceller i dyre-og laboratoriestudier.&nbsp; Men for tiden er det mangel p&aring; p&aring;litelige menneskelige studier tilgjengelig for &aring; st&oslash;tte en anbefaling for bruk i kreft.&nbsp;&nbsp; C</p>
<p>&nbsp;Diabetes <br />&nbsp;Basert p&aring; dyr forskning, kan ekstrakter av bladderwrack senke blodsukkerniv&aring;et.&nbsp; Det er imidlertid en mangel p&aring; p&aring;litelige menneskelige studier tilgjengelig for &aring; st&oslash;tte en anbefaling for bruk i diabetes.&nbsp;&nbsp; C</p>
<p>&nbsp;Struma (thyroid disease) <br />&nbsp;Bladderwrack inneholder variable niv&aring;er av jod.&nbsp; Som et resultat har den blitt brukt til &aring; behandle thyroid lidelser, for eksempel goiters.&nbsp; Selv om bevisene tyder skjoldbruskkjertel aktivitet, det er ikke nok forskning til &aring; st&oslash;tte denne bruken av bladderwrack.&nbsp;&nbsp; C</p>
<p>&nbsp;Vekttap <br />&nbsp;Bladderwrack og andre tang produkter er ofte markedsf&oslash;res for vekt-tap.&nbsp; Imidlertid har sikkerheten og effektiviteten ikke unders&oslash;kt hos mennesker.&nbsp;&nbsp; C</p>
<p>&nbsp;* N&oslash;kkelen til karakterer</p>
<p><br />&nbsp;Sv: Sterke vitenskapelig bevis for dette; <br />&nbsp;B: Gode vitenskapelig bevis for dette; <br />&nbsp;C: Uklare vitenskapelig bevis for dette; <br />&nbsp;D: Fair vitenskapelige bevis mot denne bruken; <br />&nbsp;F: Sterk vitenskapelige bevis mot denne bruken.</p>
<p>&nbsp;link til fucoidan <a href="http://www.lycopene.no/andre_produkter/fucoidan/">http://www.lycopene.no/andre_produkter/fucoidan/</a></p>]]></description> 
	<dc:subject></dc:subject>
	<dc:creator>Sverre Paaske</dc:creator>
	<dc:date>2010-02-25T12:10+01:00</dc:date>
	<arrdate xmlns="http://www.tagstudio.no"></arrdate>
</item>
<item rdf:about="http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/419/9/"> 
	<title>Norge bedriver dårlig forskning </title> 
	<link>http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/419/9/</link> 
	<description><![CDATA[<img src="http://www.helsegevinst.no/galleri/live/1698-71-jon_elster_i_medforsk-250x188.jpg" alt="" border="0" align="right" hspace="5" vspace="5" /><p>Norge bedriver d&aring;rlig forskning - 11:19 - 22.02.2010 Av: Sverre Paaske</p>
<p>foto: Stein J Bj&oslash;rke</p>
<p><br />Jon Elster er overbevist om at et hundretall akademikere i Norge driver s&aring; d&aring;rlig forskning at de bare er en belastning for norske skattebetalere. Han kritiserer det han kaller akademiske t&aring;kefyrster som siterer hverandre for &aring; f&aring; prestisje , bel&oslash;nner hverandre med priser og f&aring;r forskningsmidler.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;T&aring;kefyrster. &rdquo; Ikke innl&aelig;rte sannheter, men ideen om fri forskning&rdquo; Dette gylne sitat hentet fra filosofen Merleau-Ponty, dekker flere vegger i forskningsmilj&oslash; blant spektroskoper og krystallfiltere i inngangspartiene til de forskjellige auditorier.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;</p>
<p>Han mener Norge m&aring; v&aelig;re p&aring; vakt mot ikke bare triviell d&aring;rlig forskning og uforst&aring;elig d&aring;rlig forskning, men ogs&aring; mot dilletantisk&nbsp; elendig forskning og irrelevant forskning uten m&aring;l, mening eller fremtidig nytteverdi.</p>
<p>Bel&oslash;nningssystemet i forskning basert p&aring; antall referanser fungerer ikke. I praksis pr&oslash;ver man &aring; vurdere kvalitet ut fra hvor ofte man blir sitert. Men dessverre er det s&aring; mange representanter for d&aring;rlig forskning som siterer hverandre s&aring; blekket spruter, at de kan komme opp i ganske h&oslash;ye tall. Det er nok tullebukker til at de kan sitere hverandre ofte nok til at de kommer h&oslash;yt opp p&aring; listen.</p>
<p>- Dette er veldig lammende for klartenkning, sier Elster.</p>
<p>kilde: osman.kibar. Dagens N&aelig;ringsliv</p>
<p style="text-align: center;"><a href="http://www.lycopene.no" target="_blank"></a></p>
<p></p>]]></description> 
	<dc:subject></dc:subject>
	<dc:creator>Sverre Paaske</dc:creator>
	<dc:date>2010-02-22T11:19+01:00</dc:date>
	<arrdate xmlns="http://www.tagstudio.no"></arrdate>
</item>
<item rdf:about="http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/418/115/"> 
	<title>Fedme kan skyldes tarmbakterier</title> 
	<link>http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/418/115/</link> 
	<description><![CDATA[<img src="http://www.helsegevinst.no/galleri/live/1697-31-bacteria-250x188.jpg" alt="" border="0" align="right" hspace="5" vspace="5" /> - 11:54 - 15.02.2010 Av: Vitenskab DK Dansk artikkel.</p>
<p><br />Ny forskning viser, at fedme er forbundet med en bestemt bakterieflora i vores tarm. Der er fedende og slankende bakterier. Forestil dig, at din yoghurt kan hj&aelig;lpe dig med at tabe dig. Det lyder utopisk, men i fremtiden vil vi m&aring;ske kunne regulere fedme ved at styre bakteriesammens&aelig;tningen i tarmen. Det kan ske gennem kosten eller gennem en slags antibiotikabehandling. Forel&oslash;big skal vi dog blive bedre til at forst&aring; tarmbakteriernes effekt p&aring; stofskiftet, og det er netop det, som forskere fra Det Jordbrugsvidenskabelige Fakultet er i gang med at unders&oslash;ge.</p>
<p>Ford&oslash;jelsesbakterier under lup<br />Forskerne s&aelig;tter en lang r&aelig;kke forskellige tarmbakterier under lup for at unders&oslash;ge, om der er bestemte bakterier, der i s&aelig;rlig grad p&aring;virker stofskiftet, og identificere specifikke bakteriearter med fedende eller slankende effekt. Desuden skal forskerne unders&oslash;ge, hvordan bakterierne egentlig p&aring;virker ford&oslash;jelsessystemet. Den nye viden kan forh&aring;bentlig hj&aelig;lpe til udviklingen af ny medicinsk behandling af fedme via probiotiske bakterier og antibiotisk behandling.</p>
<p>Fedme ikke kun genetik og livsstil<br />Probiotiske bakterier kender vi allerede fra bl.a. diverse yoghurtprodukter, m&aelig;lkesyreg&aelig;rede urtedrikke og kapsler med gavnlige bakteriestammer, men endnu har forskerne ikke tilstr&aelig;kkelig viden om, hvilke bakterier der muligvis kan bruges til behandling af fedme.</p>
<p>&ndash; Vi ved jo, at fedme skyldes et samspil af genetik og livsstil. Det nye og opsigtsv&aelig;kkende er, at forskningen viser, at tarmenes bakterier ogs&aring; spiller en mulig rolle for, om man bliver overv&aelig;gtig, siger seniorforsker Em&oslash;ke Bendixen fra Institut for Husdyrbiologi og -sundhed ved Det Jordbrugsvidenskabelige Fakultet, Aarhus Universitet.<br />&nbsp;<br />Programmeret til overv&aelig;gt?<br />Bakteriesammens&aelig;tningen i tarmen er kompleks og rummer mange forskellige typer. B&aring;de dyr og mennesker har deres egen personlige tarmflora, som etableres allerede ved f&oslash;dslen. I l&oslash;bet af de f&oslash;rste leve&aring;r udvikles sammens&aelig;tningen yderligere. <br />&nbsp;<br />&rdquo;Slanke&rdquo; mus blev fede<br />Fors&oslash;g med mus viser, at sammens&aelig;tningen af bakterier i tarmen og tilb&oslash;jeligheden til overv&aelig;gt h&aelig;nger sammen. I fors&oslash;get blev bakterier fra mus med tilb&oslash;jelighed til fedme overf&oslash;rt til sterilt f&oslash;dte mus med tendens til at holde en mere slank figur. Resultatet blev, at de ellers slanke mus voksede hurtigere, fordi de havde f&aring;et bakteriesammens&aelig;tningen fra de fede mus.</p>
<p>Kan overf&oslash;res p&aring; mennesker<br />Et lignende forhold ser forskerne hos mennesker. Overv&aelig;gtige har ikke blot for mange kilo, men ogs&aring; en &rdquo;overv&aelig;gt&rdquo; af bakterier fra gruppen firmicutae. Der er alts&aring; en ret klar sammenh&aelig;ng mellem tarmflora og fedme, men hvordan tingene egentlig h&aelig;nger sammen p&aring; molekyl&aelig;rt niveau, ved man endnu ganske lidt om.</p>
<p>&ndash; Man kender ikke de molekyl&aelig;re mekanismer, eller om bestemte genetiske sammens&aelig;tninger tiltr&aelig;kker bestemte bakterier, forklarer Em&oslash;ke Bendixen.<br />&nbsp;<br />Skal kunne bruges i praksis<br />Endnu er forskningen p&aring; grundstadiet, men form&aring;let er, at den opn&aring;ede viden senere hen kan bruges i praksis.</p>
<p>&ndash; Den viden, vi nu forh&aring;bentlig opn&aring;r om tarmbakteriers rolle i udvikling af fedme hos mennesker kan have stor v&aelig;rdi for fedmeforskningen. Den kan skabe helt nye muligheder for medicinsk behandling af den gruppe mennesker, der udvikler sv&aelig;r overv&aelig;gt, selvom de spiser moderat, siger Em&oslash;ke Bendixen.</p>
<p>Projektet er st&oslash;ttet af Det Strategiske Forskningsr&aring;d.<br />&nbsp;<br />Kilde: Videnskab.dk</p>
<p style="text-align: center;"><a href="http://www.lycopene.no" target="_blank"></a><br /></p>]]></description> 
	<dc:subject></dc:subject>
	<dc:creator>Sverre Paaske</dc:creator>
	<dc:date>2010-02-15T11:54+01:00</dc:date>
	<arrdate xmlns="http://www.tagstudio.no"></arrdate>
</item>
<item rdf:about="http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/417/61/"> 
	<title>Essensielle fettsyrer forebygger skizofreni</title> 
	<link>http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/417/61/</link> 
	<description><![CDATA[<img src="http://www.helsegevinst.no/galleri/live/1696-33-essensielle_fettsyrer-250x188.jpg" alt="" border="0" align="right" hspace="5" vspace="5" /> - 10:21 - 10.02.2010 Av:Sundhed Dansk tekst.</p>
<p><br />F&aelig;rre udvikler skizofreni, n&aring;r de f&aring;r omega-3-fedtsyrer i form af fiskeoliekapsler, viser en ny unders&oslash;gelse fra &Oslash;strig.</p>
<p>Fiskeolie med omega-3-fedtsyrer har i et &oslash;strigsk fors&oslash;g vist sig at have en positiv indvirkning p&aring; en gruppe unge, som man p&aring; forh&aring;nd vidste, havde relativt h&oslash;j sandsynlighed for at komme til at lide af skizofreni.</p>
<p>Og for de, der allerede inden fors&oslash;get havde vist symptomer p&aring; sygdommen, viste det sig, at de gode fiskeolier mindskede dem.</p>
<p>Forskerne vurderer, at det er fiskeoliens indvirkning p&aring; de stoffer, som hjernecellerne bruger til at kommunikere med, der har den store betydning.</p>
<p>Patienterne tr&aelig;kker sig fra omverdenen<br />Det er b&aring;de pinefuldt og invaliderende, n&aring;r ens virkelighed ikke stemmer overens med andre menneskers. N&aring;r man h&oslash;rer stemmer eller ser ting, som andre ikke oplever, og man ikke l&aelig;ngere kan skelne det, der kun sker i ens eget hoved, fra de andres f&aelig;lles virkelighed.</p>
<p>Det kaldes for psykose og er den v&aelig;sentligste del af sindslidelsen skizofreni, som rammer omtrent en ud af hundrede, oftest med begyndelse i ungdoms&aring;rene. Patienterne plages af vrangforestillinger og hallucinationer, og mange tr&aelig;kker sig fra omverdenen.</p>
<p>Arvelig belastning &oslash;ger risikoen for at udvikle skizofreni, og har man haft f&oslash;rste tegn p&aring; en begyndende psykose, stiger den endnu mere.</p>
<p>F&aelig;rre udviklede sygdommen<br />Forskerne fra den b&oslash;rne- og ungdomspsykiatriske afdeling p&aring; Wiens medicinske Universitet unders&oslash;gte en gruppe unge mellem 13 og 25 &aring;r, hvis sandsynlighed for at komme til at lide af skizofreni i l&oslash;bet af det f&oslash;lgende &aring;r blev sk&oslash;nnet til at v&aelig;re op mod 40 procent.</p>
<p>De blev fordelt p&aring; to grupper, hvoraf den ene fik<a href="http://www.lycoclub.no/artikkel/les/2/6_Omega+3-6-9/" target="_blank"> fiskeoliekapsler </a>i tre m&aring;neder, den anden et uvirksomt stof. Hvem, der tilh&oslash;rte hvilken af grupperne, vidste hverken forskere eller deltagere f&oslash;r unders&oslash;gelsens slutning.</p>
<p>Efter et &aring;r viste de sig, at knap fem procent af de, der havde f&aring;et fiskeolie, havde udviklet skizofreni, mod 27 procent af de, der havde f&aring;et det uvirksomme stof. Fiskeolien havde desuden formindsket de symptomer, som deltagerne havde i forvejen, og der blev ikke konstateret v&aelig;sentlige bivirkninger af den.</p>
<p>Det handler om kommunikation<br />Fiskeolie indeholder <a href="http://www.lycoclub.no/artikkel/les/2/6_Omega+3-6-9/" target="_blank">omega-3-fedtsyrer</a>, der er af betydning for vores nervesystem. De indg&aring;r blandt andet i cellernes v&aelig;gge, og de har betydning for frigivelsen af nogle af de stoffer, som hjernens celler bruger til at kommunikere med, forklarer forskerne bag unders&oslash;gelsen.</p>
<p>De mener, at &aring;rsagerne til skizofreni er knyttet til nogle af de samme processer, og at fiskeolien derfor kan have en gavnlig effekt.</p>
<p>Forskerne understreger, at hvis deres lovende resultater holder stik, vil det kunne g&oslash;re en stor forskel for patienterne, som m&aring;ske kan undg&aring; at skulle behandles med antipsykotisk medicin, der ofte har sv&aelig;re bivirkninger. Unders&oslash;gelsen er offentliggjort i Archives of General Psychiatry.</p>]]></description> 
	<dc:subject></dc:subject>
	<dc:creator>Sverre Paaske</dc:creator>
	<dc:date>2010-02-10T10:21+01:00</dc:date>
	<arrdate xmlns="http://www.tagstudio.no"></arrdate>
</item>
<item rdf:about="http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/416/5/"> 
	<title>Frisk med Rubini kur.</title> 
	<link>http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/416/5/</link> 
	<description><![CDATA[<img src="http://www.helsegevinst.no/galleri/live/1694-22-rubini_hyllebr_i_allers-250x188.jpg" alt="" border="0" align="right" hspace="5" vspace="5" /> - 14:04 - 01.02.2010 Av: Sverre Paaske
<p style="text-align: center;"></p>
<p><br />En ordentlig glad sak i ukebladet Allers forteller om Janne som ble virusfri med Rubini. Jeg leste igjennom artikkelen og fant den veldig troverdig, da jeg kjente til hylleb&aelig;rekstraktet som brukes i Rubini fra tidligere. Helt p&aring; slutten av artikkelen kom en uttalelse fra en lege &ndash; det fikk meg til &aring; tenke p&aring; fastlegen til min gode venn Gunnar. Gunnar f&oslash;lte seg frisk, men legen sa: - &rdquo;Jeg kan ikke anbefale deg &aring; bli helt frisk, Gunnar, det finnes ikke nok vitenskapelig dokumentasjon p&aring; friskhet, men vi har en overveldende stor mengde vitenskapelige studier p&aring; sykdom.</p>
<p>Men i likhet med Gunnar ble Janne fra &Aring;s frisk med Rubini (hylleb&aelig;r). Janne jobber i barnehage og i barnehager er det b&aring;de virus og basiller i vitenskapelige mengder.</p>
<p>H&oslash;sten 2009 skulle Janne i bryllup. Bryllup er jo i all hovedsak en positiv hendelse og Janne gledet seg, men to dager f&oslash;r hun skulle ha ansvaret for tre aktive brudesvenner &ndash; kjente hun influensasymptomene murre i kroppen.</p>
<p>Hun fikk en boks med Rubini av en venn som n&aelig;rmest garanterte at det ville hjelpe, men Janne var skeptisk til garantien. Janne tok kapsler med Rubini og allerede neste dag f&oslash;lte hun seg bedre. Dagen etter var hun symptomfri og kunne feire bryllup med sine venner.</p>
<p>- Jeg har ikke v&aelig;rt syk siden den dagen f&oslash;r bryllupet for over seks m&aring;neder siden, sier Janne til Allers.</p>
<p>Leder av allmennlegeforeningen, Trond Egil Hansen, er skeptisk. Leger er jo ofte skeptiske til friske mennesker. Hansen tviler p&aring; at kosttilskuddet Rubini har god nok dokumentert effekt. Uten vitenskapelig forskningsbasert kunnskap om effekten av et middel s&aring; vil han som lege ikke anbefale &aring; bruke det!</p>
<p>Det blir litt som fastlegen til min gode venn Gunnar. Leger kan mye om sykdom, men litt for lite om friskhet. Det forskes vel litt for lite p&aring; det. Men Janne hun er glad for at hun holder seg frisk med hylleb&aelig;r (Rubini).</p>
<p><a href="http://www.rubini.no" target="_blank">Rubini fakta</a>:</p>
<p>Rubini er fremstilt av en type organisk dyrket svarthylleb&aelig;r som inneholder mer virkestoffer &ndash; antocianider &ndash; enn vanlig svarthyll.</p>
<p>Rubini produseres uten kjemikalier, alkohol eller varme, noe som gj&oslash;r at de aktive virkestoffene forblir h&oslash;ykonsentrert, og ikke reduseres i det ferdige produkt. En kapsel Rubini tilsvarer 100 b&aelig;r.</p>
<p>Rubini finnes i helsekostbutikker eller du kan g&aring; inn p&aring; <a href="http://www.rubini.no">www.rubini.no</a></p>
<p>kilde: Allers</p>
<p>Etter en rask telefon med en representant for Rubini i Norge kan vi gi ytterligere opplysninger:</p>
<p>Rubini er et produkt som er grundig testet av vitenskapsfolk b&aring;de i Europa og USA.&nbsp; Over 35 publiserte studier viser at den er meget effektiv for alle kjente forkj&oslash;lelsessymptomer, blodsukkerbalansen, motvirker at kroppen og immunforsvaret p&aring;virkes negativt av stress med mer.&nbsp; Spennende studier p&aring;g&aring;r n&aring; p&aring; virus- og bakterielaboratoriet til Universitetet i Geissen, Tyskland &ndash; samt i regi av Folkehelseinstituttet i Finland.</p>]]></description> 
	<dc:subject></dc:subject>
	<dc:creator>Sverre Paaske</dc:creator>
	<dc:date>2010-02-01T14:04+01:00</dc:date>
	<arrdate xmlns="http://www.tagstudio.no"></arrdate>
</item>
<item rdf:about="http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/415/65/"> 
	<title>D-vitamin beskytter mod tyktarmskræft</title> 
	<link>http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/415/65/</link> 
	<description><![CDATA[<img src="http://www.helsegevinst.no/galleri/live/1693-33-d_vitamin-250x188.jpg" alt="" border="0" align="right" hspace="5" vspace="5" /> - 14:04 - 01.02.2010 Av: Sverre Paaske
<p style="text-align: center;"></p>
<p><br />En ordentlig glad sak i ukebladet Allers forteller om Janne som ble virusfri med Rubini. Jeg leste igjennom artikkelen og fant den veldig troverdig, da jeg kjente til hylleb&aelig;rekstraktet som brukes i Rubini fra tidligere. Helt p&aring; slutten av artikkelen kom en uttalelse fra en lege &ndash; det fikk meg til &aring; tenke p&aring; fastlegen til min gode venn Gunnar. Gunnar f&oslash;lte seg frisk, men legen sa: - &rdquo;Jeg kan ikke anbefale deg &aring; bli helt frisk, Gunnar, det finnes ikke nok vitenskapelig dokumentasjon p&aring; friskhet, men vi har en overveldende stor mengde vitenskapelige studier p&aring; sykdom.</p>
<p>Men i likhet med Gunnar ble Janne fra &Aring;s frisk med Rubini (hylleb&aelig;r). Janne jobber i barnehage og i barnehager er det b&aring;de virus og basiller i vitenskapelige mengder.</p>
<p>H&oslash;sten 2009 skulle Janne i bryllup. Bryllup er jo i all hovedsak en positiv hendelse og Janne gledet seg, men to dager f&oslash;r hun skulle ha ansvaret for tre aktive brudesvenner &ndash; kjente hun influensasymptomene murre i kroppen.</p>
<p>Hun fikk en boks med Rubini av en venn som n&aelig;rmest garanterte at det ville hjelpe, men Janne var skeptisk til garantien. Janne tok kapsler med Rubini og allerede neste dag f&oslash;lte hun seg bedre. Dagen etter var hun symptomfri og kunne feire bryllup med sine venner.</p>
<p>- Jeg har ikke v&aelig;rt syk siden den dagen f&oslash;r bryllupet for over seks m&aring;neder siden, sier Janne til Allers.</p>
<p>Leder av allmennlegeforeningen, Trond Egil Hansen, er skeptisk. Leger er jo ofte skeptiske til friske mennesker. Hansen tviler p&aring; at kosttilskuddet Rubini har god nok dokumentert effekt. Uten vitenskapelig forskningsbasert kunnskap om effekten av et middel s&aring; vil han som lege ikke anbefale &aring; bruke det!</p>
<p>Det blir litt som fastlegen til min gode venn Gunnar. Leger kan mye om sykdom, men litt for lite om friskhet. Det forskes vel litt for lite p&aring; det. Men Janne hun er glad for at hun holder seg frisk med hylleb&aelig;r (Rubini).</p>
<p><a href="http://www.rubini.no" target="_blank">Rubini fakta</a>:</p>
<p>Rubini er fremstilt av en type organisk dyrket svarthylleb&aelig;r som inneholder mer virkestoffer &ndash; antocianider &ndash; enn vanlig svarthyll.</p>
<p>Rubini produseres uten kjemikalier, alkohol eller varme, noe som gj&oslash;r at de aktive virkestoffene forblir h&oslash;ykonsentrert, og ikke reduseres i det ferdige produkt. En kapsel Rubini tilsvarer 100 b&aelig;r.</p>
<p>Rubini finnes i helsekostbutikker eller du kan g&aring; inn p&aring; <a href="http://www.rubini.no">www.rubini.no</a></p>
<p>kilde: Allers</p>
<p>Etter en rask telefon med en representant for Rubini i Norge kan vi gi ytterligere opplysninger:</p>
<p>Rubini er et produkt som er grundig testet av vitenskapsfolk b&aring;de i Europa og USA.&nbsp; Over 35 publiserte studier viser at den er meget effektiv for alle kjente forkj&oslash;lelsessymptomer, blodsukkerbalansen, motvirker at kroppen og immunforsvaret p&aring;virkes negativt av stress med mer.&nbsp; Spennende studier p&aring;g&aring;r n&aring; p&aring; virus- og bakterielaboratoriet til Universitetet i Geissen, Tyskland &ndash; samt i regi av Folkehelseinstituttet i Finland.</p>]]></description> 
	<dc:subject></dc:subject>
	<dc:creator>Sverre Paaske</dc:creator>
	<dc:date>2010-01-27T12:35+01:00</dc:date>
	<arrdate xmlns="http://www.tagstudio.no"></arrdate>
</item>
<item rdf:about="http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/157/2/"> 
	<title>Kartoffelrekkene i København</title> 
	<link>http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/157/2/</link> 
	<description><![CDATA[<img src="http://www.helsegevinst.no/galleri/live/441-40-kartoffelrekkene_flora_1-250x188.jpg" alt="" border="0" align="right" hspace="5" vspace="5" /> - 14:04 - 01.02.2010 Av: Sverre Paaske
<p style="text-align: center;"></p>
<p><br />En ordentlig glad sak i ukebladet Allers forteller om Janne som ble virusfri med Rubini. Jeg leste igjennom artikkelen og fant den veldig troverdig, da jeg kjente til hylleb&aelig;rekstraktet som brukes i Rubini fra tidligere. Helt p&aring; slutten av artikkelen kom en uttalelse fra en lege &ndash; det fikk meg til &aring; tenke p&aring; fastlegen til min gode venn Gunnar. Gunnar f&oslash;lte seg frisk, men legen sa: - &rdquo;Jeg kan ikke anbefale deg &aring; bli helt frisk, Gunnar, det finnes ikke nok vitenskapelig dokumentasjon p&aring; friskhet, men vi har en overveldende stor mengde vitenskapelige studier p&aring; sykdom.</p>
<p>Men i likhet med Gunnar ble Janne fra &Aring;s frisk med Rubini (hylleb&aelig;r). Janne jobber i barnehage og i barnehager er det b&aring;de virus og basiller i vitenskapelige mengder.</p>
<p>H&oslash;sten 2009 skulle Janne i bryllup. Bryllup er jo i all hovedsak en positiv hendelse og Janne gledet seg, men to dager f&oslash;r hun skulle ha ansvaret for tre aktive brudesvenner &ndash; kjente hun influensasymptomene murre i kroppen.</p>
<p>Hun fikk en boks med Rubini av en venn som n&aelig;rmest garanterte at det ville hjelpe, men Janne var skeptisk til garantien. Janne tok kapsler med Rubini og allerede neste dag f&oslash;lte hun seg bedre. Dagen etter var hun symptomfri og kunne feire bryllup med sine venner.</p>
<p>- Jeg har ikke v&aelig;rt syk siden den dagen f&oslash;r bryllupet for over seks m&aring;neder siden, sier Janne til Allers.</p>
<p>Leder av allmennlegeforeningen, Trond Egil Hansen, er skeptisk. Leger er jo ofte skeptiske til friske mennesker. Hansen tviler p&aring; at kosttilskuddet Rubini har god nok dokumentert effekt. Uten vitenskapelig forskningsbasert kunnskap om effekten av et middel s&aring; vil han som lege ikke anbefale &aring; bruke det!</p>
<p>Det blir litt som fastlegen til min gode venn Gunnar. Leger kan mye om sykdom, men litt for lite om friskhet. Det forskes vel litt for lite p&aring; det. Men Janne hun er glad for at hun holder seg frisk med hylleb&aelig;r (Rubini).</p>
<p><a href="http://www.rubini.no" target="_blank">Rubini fakta</a>:</p>
<p>Rubini er fremstilt av en type organisk dyrket svarthylleb&aelig;r som inneholder mer virkestoffer &ndash; antocianider &ndash; enn vanlig svarthyll.</p>
<p>Rubini produseres uten kjemikalier, alkohol eller varme, noe som gj&oslash;r at de aktive virkestoffene forblir h&oslash;ykonsentrert, og ikke reduseres i det ferdige produkt. En kapsel Rubini tilsvarer 100 b&aelig;r.</p>
<p>Rubini finnes i helsekostbutikker eller du kan g&aring; inn p&aring; <a href="http://www.rubini.no">www.rubini.no</a></p>
<p>kilde: Allers</p>
<p>Etter en rask telefon med en representant for Rubini i Norge kan vi gi ytterligere opplysninger:</p>
<p>Rubini er et produkt som er grundig testet av vitenskapsfolk b&aring;de i Europa og USA.&nbsp; Over 35 publiserte studier viser at den er meget effektiv for alle kjente forkj&oslash;lelsessymptomer, blodsukkerbalansen, motvirker at kroppen og immunforsvaret p&aring;virkes negativt av stress med mer.&nbsp; Spennende studier p&aring;g&aring;r n&aring; p&aring; virus- og bakterielaboratoriet til Universitetet i Geissen, Tyskland &ndash; samt i regi av Folkehelseinstituttet i Finland.</p>]]></description> 
	<dc:subject></dc:subject>
	<dc:creator>Sverre Paaske</dc:creator>
	<dc:date>2010-01-27T12:00+01:00</dc:date>
	<arrdate xmlns="http://www.tagstudio.no"></arrdate>
</item>
<item rdf:about="http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/414/4/"> 
	<title>Overbevisende sikkerhet ved inntak av vitaminer, mineraler og kosttilskudd</title> 
	<link>http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/414/4/</link> 
	<description><![CDATA[<img src="http://www.helsegevinst.no/galleri/live/675-31-vitaminer_i_glass-250x188.jpg" alt="" border="0" align="right" hspace="5" vspace="5" /> - 21:03 - 21.01.2010 Av: Sverre Paaske&nbsp; Dansk tekst</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>Ingen d&oslash;dsfald som f&oslash;lge af vitaminer, mineraler, aminosyrer eller urter.<br />&nbsp;<br />Hvert &aring;r udsender American Association of Poison Control Center en diger rapport om alle mulige former for forgiftningstilf&aelig;lde i USA.&nbsp; Ikke et eneste menneske ud af 300 millioner er d&oslash;d af vitaminer, mineraler, naturl&aelig;gemidler eller kosttilskud i en befolkning, der er 50 gange s&aring; stor som den danske, og samtidigt er storforbrugere af disse tilskud.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>National Poison Data System er med sine 61 giftcentre og 30 medicinske og kliniske toksikologer et af de f&aring; virkeligt p&aring;lidelige nationale overv&aring;gningssystemer, der findes i verden.<br />&nbsp;<br />Seneste rapport p&aring; 174 sider er netop publiceret i tidsskriftet Clinical Toxicology og d&aelig;kker &aring;ret 2008.<br />&nbsp;<br />Hyppige advarsler<br />Ofte ser vi i diverse aviser og andre medier advarsler mod indtagelse af vitaminer, mineraler, naturl&aelig;gemidler eller kosttilskud her i Danmark, hvor vi endda har verdens mest indsn&aelig;vrede og restriktive holdning til disse midler.<br />&nbsp;<br />Det er derfor interessant at se en opg&oslash;relse af farligheden af disse midler i et land som USA, som har en af verdens mest liberale holdninger, og er et land, hvor befolkningen har frihed til at f&aring; reel information om tilskud, og endda f&aring;r lov til at k&oslash;be de tilskud, der passer dem.<br />&nbsp;<br />Den eneste grund til at fjerne et tilskud fra det amerikanske marked er, at det er farligt at indtage.<br />&nbsp;<br />I Danmark bliver et kosttilskud som bekendt fjernet fra markedet, hvis det kan forebygge, mildne eller helbrede en sygdom.<br />&nbsp;<br />I USA kan man i enhver helsekostforretning k&oslash;be (uskadelige) midler, som i Danmark er p&aring; recept eller direkte forbudt.<br />&nbsp;<br />Det er derfor interessant at se, at der i en befolkning p&aring; mere end 300 Millioner mennesker med frihed til at k&oslash;be de tilskud, de &oslash;nsker, ikke er set &eacute;t eneste d&oslash;dsfald som f&oslash;lge af indtagelse af et eneste af disse produkter.<br />&nbsp;<br />Der var ikke &eacute;t eneste d&oslash;dsfald for&aring;rsaget af kosttilskud i 2008, og ingen d&oslash;dsfald for&aring;rsaget af nogen aminosyre eller naturl&aelig;gemidler. Det b&oslash;r bem&aelig;rkes, at dette inkluderer midler som cohosh, echinacea, ginkgo biloba, ginseng, kava kava, perikon, baldrian, yohimbe, kinesisk medicin, ayurvediske medicin, og al anden botanisk medicin. Der var heller ingen d&oslash;dsfald som f&oslash;lge af kreatin, bl&aring;-gr&oslash;nne alger, glucosamin, chondroitin, melatonin, eller hom&oslash;opatiske midler.</p>
<p>Ej heller var der d&oslash;dsfald for&aring;rsaget af mineraltilskud som calcium, magnesium, krom, zink, kolloid s&oslash;lv, selen eller multimineral kosttilskud.<br />&nbsp;<br />Enest&aring;ende sikkerhed<br />Ikke et eneste menneske ud af 300 millioner er d&oslash;d af vitaminer, mineraler, naturl&aelig;gemidler eller kosttilskud i en befolkning, der er 50 gange s&aring; stor som den danske, og samtidigt er storforbrugere af disse tilskud.</p>
<p>Over halvdelen af den amerikanske befolkning tager dagligt kosttilskud. Hvis hvert af disse mennesker blot tog en enkelt tablet daglig, s&aring; er det 150 millioner individuelle doser hver dag. Da det faktiske forbrug er v&aelig;sentligt h&oslash;jere, er sikkerheden af kosttilskud s&aring; meget mere bem&aelig;rkelsesv&aelig;rdig.</p>
<p>Mange mener, at medierne er forudindtaget i deres advarsler imod vitaminer, mineraler og kosttilskud. Lad os nu se.<br />&nbsp;<br />Mon ikke mange tv-stationer, aviser, blade og medicinske tidsskrifter vil citere denne st&aelig;rke rapport, og fort&aelig;lle med samme iver, at ingen d&oslash;r af <a href="http://www.lycoclub.no" target="_blank">kosttilskud?<br /></a>&nbsp;<br />&nbsp;<br />Reference<br />Bronstein AC et al, 2008 &Aring;rsrapport fra American Association of Poison Control Centers, National Poison Data System: 26th Annual Report. Clinical Toxicology (2009) 47, 911-1084.<br />&nbsp;<br />Den fulde tekst artiklen er tilg&aelig;ngelig til gratis download p&aring;http://www.aapcc.org/dnn/Portals/0/2008annualreport.pdf<br />&nbsp;<br />&nbsp;<br /><br />&nbsp;<br />&nbsp;<br />&nbsp;<br />&nbsp;</p>]]></description> 
	<dc:subject></dc:subject>
	<dc:creator>Sverre Paaske</dc:creator>
	<dc:date>2010-01-21T21:03+01:00</dc:date>
	<arrdate xmlns="http://www.tagstudio.no"></arrdate>
</item>
<item rdf:about="http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/413/10/"> 
	<title>Hjertekar sykdom i Danmark ned 38 prosent!</title> 
	<link>http://www.helsegevinst.no/artikkel/les/413/10/</link> 
	<description><![CDATA[<img src="http://www.helsegevinst.no/galleri/live/1692-17-foto_sverre_paaske-250x188.jpg" alt="" border="0" align="right" hspace="5" vspace="5" /> - 09:46 - 21.01.2010 Av: Sverre Paaske</p>
<p>Artikkelen er p&aring; klingende dansk.</p>
<p><br />Antallet af d&oslash;dsfald som f&oslash;lge af hjertekarsygdom i Danmark er faldet med hele 38 procent over de sidste 15 &aring;r, mens antallet, der d&oslash;r af kr&aelig;ft er stort set u&aelig;ndret. Det skyldes store fremskridt inden for behandling og forebyggelse af hjertekarsygdomme.&nbsp;</p>
<p>Hjertekarsygdom er ikke l&aelig;ngere den hyppigste d&oslash;ds&aring;rsag blandt danskerne. Alene de seneste tre &aring;r er antallet af d&oslash;dsfald dykket fra 17.639 til 15.485 eller godt 11 procent Det fremg&aring;r af D&oslash;ds&aring;rsagsregisteret 2008, som netop er offentliggjort af Sundhedsstyrelsen.</p>
<p>.- Det er et fantastisk flot resultat, at vi nu kan se betydeligt f&aelig;rre, som d&oslash;r af hjertesygdomme. Det viser, at det har nyttet, at vi i Hjerteforeningen har satset p&aring; forskning i bedre behandling og <a href="http://www.lycoclub.no/artikkel/les/2/6_Omega+3-6-9/" target="_blank">forebyggelse</a> samt informeret massivt om systematisk forebyggelse, siger formand for Hjerteforeningen, overl&aelig;ge p&aring; Rigshospitalets hjerteafdeling, Peter Clemmensen.</p>
<p><br />Bedre diagnosticering og behandling samt bedre medicinering er hoved&aring;rsagen til det store fald. &AElig;ndret livsstil er ogs&aring; en vigtig &aring;rsag til bedre overlevelse, og her er det s&aelig;rlig v&aelig;sentligt, at f&aelig;rre danskere ryger.<br />Peter Clemmesen peger p&aring;, at de helt store kvantespring har v&aelig;ret, at kolesterols&aelig;nkende medicin nu gives forebyggende til ca. 400.000 mennesker, hvor det i 1995 overhovedet ikke var en mulighed. Samtidig har den danske forskning og indf&oslash;relse af nye behandlingsmuligheder v&aelig;ret en stor succes.&nbsp;</p>
<p>Men succesen i behandlingen af hjertekarpatienter skaber nye udfordringer.<br />- Den forbedrede behandling af hjertekarsyge betyder, at mange kroniske hjertekarpatienter, der gl&aelig;deligvis har overlevet, ofte tilsides&aelig;ttes i vores behandlingssystem. Her er det afg&oslash;rende, at der fremadrettet tilbydes skr&aelig;ddersyet efterbehandling, der g&oslash;r, at hjertepatienter l&oslash;bende f&aring;r tr&aelig;ning og r&aring;dgivning i kost, motion, medicinering og psykologisk hj&aelig;lp, p&aring;peger Hjerteforeningens formand.<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp; <br />Eksperter regner med, at mere end halvdelen af alle hjertekarsygdomme kan forebygges - men der er endnu et langt stykke vej i Danmark mener Peter Clemmensen.<br />- Det kr&aelig;ver, at regeringen tager ansvar og indf&oslash;rer de forslag, som forebyggelseskommissionen har dokumenteret virker. Blandt andet et totalt rygeforbud i alle offentlige rum samt et forebyggende sundhedstjek hos l&aelig;gen vil have stor effekt p&aring; forebyggelsen af hjertekarsygdomme og dermed p&aring; antallet af d&oslash;de.&nbsp;&nbsp;<br /><br />&nbsp;<br /><br />&nbsp;<br />&nbsp;Kilde: Sundhedsstyrelsen og sundhed.dk</p>]]></description> 
	<dc:subject></dc:subject>
	<dc:creator>Sverre Paaske</dc:creator>
	<dc:date>2010-01-21T09:46+01:00</dc:date>
	<arrdate xmlns="http://www.tagstudio.no"></arrdate>
</item>
 
</rdf:RDF>
<!-- Generated by MediaWeb from TagStudio.no -->
