Det er liten tvil om at slanke linjer opptar mennesker, og når en artikkel om emnet popper opp på VG sine sider blir den fort “mest lest”. Hvorfor syntes folk da det er så vanskelig å miste disse kiloene? Hvorfor er godteriskapet det mest besøkte nesten i ett hvert hjem? Vi er blitt en sukkergenerasjon uten sidestykke, og propper i oss så mye brus, sjokolade, snop og andre sukkerholdige produkter at vi kan skremme fanden på flatmark.
Hvorfor gjør vi det? Når vi egentlig vet bedre, mener jeg. Når jeg vokste opp drakk vi brus til “store” anledning, mens i dag kjøper ungdom det som tørstedrikk! WTF!
Foreldrene tyve år tilbake gjennomførte lørdagsgodteri, mens i dag er det blitt “dessert” nesten hver dag i mange hjem. Mange foreldre tenker ikke på at is og kjeks går og under kategorien godteri. Disse er proppet fulle av sukker, og folks argumenter er “vi må da kose oss litt”. I andre enden sitter vi på ræva og blir snart feitere enn USA. Hva skjera?
Jeg sier ikke at jeg selv er noen skinnhellig person som aldri nyter søtsaker, for det gjør jeg. Hver eneste HELG. Det er forskjellen….det skjer i helgene. Kjeks kan jeg ikke ha i hus, for pakken tømmes fortere enn den finner plass i hyllene. Hvorfor tar vi ikke mer vare på oss selv og det ene livet vi har fått tildelt? Driter vi i det? Orker vi ikke å være glad nok i oss selv til å droppe disse “giftene” for kroppen?
Det er en topp 5 liste over ting som sies og være verstingene, da i følge David Sandoval (ekspert innen grønn, riktig ernæring). Den er som følger:
1. Behandlet kjøtt (nitrit)
2. Animalske oljer ( IKKE Udo, cocos etc)
3. Kunstige fargestoffer
4. Søtningsstoffer, cornsuger
5. Kullsyreholdige drikker
Det handler om kunstige produkter som ikke er bra for tarmene våre, hvor hjernen ikke aner hvordan den skal behandle produktet som akkurat entret kjeften.
Uansett hva Norge gjør inne markedsføring av usunn mat, så tror jeg ikke de når frem. Folk kommer ikke til å skjerpe seg av den grunn, ene og alene fordi en strammer inn på disse områdene. Jeg heier på fjerning av mange produkter fra butikkene. Hva i alle dager skal vi med alle? Joda, det er forretning en driver og mat skal en selge, men hvorfor all denne kunstige, ferdiglaga maten som ikke har noe for seg? Jeg elsker å reise utenlands for å handle mat, hvor butikkene bugner over av ferskvare, masse grønnsaker og ulike frukter. Vi er ikke flinke nok til det her til lands, vi må tenke helt nytt for å nå frem.
En instans som virkelig må strammes opp innen riktig ernæring, er skolene. Vi sender med ungene våre matbokser med brød som ikke lenger er så sunt som det var i utgangspunktet. Det er så mye gjær i brødene at magen eser bare ved synet. Det står grovt på pakningen, men leser en litt nøyere så ser en at hvetemel regjerer. Hva skjer med det da?
Jeg har et enormt engasjement når det kommer til kosthold og jeg håper regjeringen satser på sosiale medier for å nå ungdommen med et budskap om et sunnere liv. “URGE” er en av de mest solgte brusene blant ungdom og vet de hva den inneholder?
Vann, 11 % sukker, 2 % maltodextrin, kullsyre, aromaer, surhetsregulerende middel (E330 og E331), appelsinråsaft, (konserveringsmiddel (E202)), koffein, antioksidant (E300), farge (E160a), stabilisator (E410)
En 0,5 l flaske Urge inneholder 14,5mg Koffein.
Bare drit med andre ord. “Jammen det er så godt” sier de. Skal vi derfor bare kjøre på da? Det er mye som er godt, det betyr ikke at det er godt for kroppen!!
Det er liten tvil om at slanke linjer opptar mennesker, og når en artikkel om emnet popper opp på VG sine sider blir den fort “mest lest”. Hvorfor syntes folk da det er så vanskelig å miste disse kiloene? Hvorfor er godteriskapet det mest besøkte nesten i ett hvert hjem? Vi er blitt en sukkergenerasjon uten sidestykke, og propper i oss så mye brus, sjokolade, snop og andre sukkerholdige produkter at vi kan skremme fanden på flatmark.
Hvorfor gjør vi det? Når vi egentlig vet bedre, mener jeg. Når jeg vokste opp drakk vi brus til “store” anledning, mens i dag kjøper ungdom det som tørstedrikk! WTF!
Foreldrene tyve år tilbake gjennomførte lørdagsgodteri, mens i dag er det blitt “dessert” nesten hver dag i mange hjem. Mange foreldre tenker ikke på at is og kjeks går og under kategorien godteri. Disse er proppet fulle av sukker, og folks argumenter er “vi må da kose oss litt”. I andre enden sitter vi på ræva og blir snart feitere enn USA. Hva skjera?
Jeg sier ikke at jeg selv er noen skinnhellig person som aldri nyter søtsaker, for det gjør jeg. Hver eneste HELG. Det er forskjellen….det skjer i helgene. Kjeks kan jeg ikke ha i hus, for pakken tømmes fortere enn den finner plass i hyllene. Hvorfor tar vi ikke mer vare på oss selv og det ene livet vi har fått tildelt? Driter vi i det? Orker vi ikke å være glad nok i oss selv til å droppe disse “giftene” for kroppen?
Det er en topp 5 liste over ting som sies og være verstingene, da i følge David Sandoval (ekspert innen grønn, riktig ernæring). Den er som følger:
1. Behandlet kjøtt (nitrit)
2. Animalske oljer ( IKKE Udo, cocos etc)
3. Kunstige fargestoffer
4. Søtningsstoffer, cornsuger
5. Kullsyreholdige drikker
Det handler om kunstige produkter som ikke er bra for tarmene våre, hvor hjernen ikke aner hvordan den skal behandle produktet som akkurat entret kjeften.
Uansett hva Norge gjør inne markedsføring av usunn mat, så tror jeg ikke de når frem. Folk kommer ikke til å skjerpe seg av den grunn, ene og alene fordi en strammer inn på disse områdene. Jeg heier på fjerning av mange produkter fra butikkene. Hva i alle dager skal vi med alle? Joda, det er forretning en driver og mat skal en selge, men hvorfor all denne kunstige, ferdiglaga maten som ikke har noe for seg? Jeg elsker å reise utenlands for å handle mat, hvor butikkene bugner over av ferskvare, masse grønnsaker og ulike frukter. Vi er ikke flinke nok til det her til lands, vi må tenke helt nytt for å nå frem.
En instans som virkelig må strammes opp innen riktig ernæring, er skolene. Vi sender med ungene våre matbokser med brød som ikke lenger er så sunt som det var i utgangspunktet. Det er så mye gjær i brødene at magen eser bare ved synet. Det står grovt på pakningen, men leser en litt nøyere så ser en at hvetemel regjerer. Hva skjer med det da?
Jeg har et enormt engasjement når det kommer til kosthold og jeg håper regjeringen satser på sosiale medier for å nå ungdommen med et budskap om et sunnere liv. “URGE” er en av de mest solgte brusene blant ungdom og vet de hva den inneholder?
Vann, 11 % sukker, 2 % maltodextrin, kullsyre, aromaer, surhetsregulerende middel (E330 og E331), appelsinråsaft, (konserveringsmiddel (E202)), koffein, antioksidant (E300), farge (E160a), stabilisator (E410)
En 0,5 l flaske Urge inneholder 14,5mg Koffein.
Bare drit med andre ord. “Jammen det er så godt” sier de. Skal vi derfor bare kjøre på da? Det er mye som er godt, det betyr ikke at det er godt for kroppen!!
Det er liten tvil om at slanke linjer opptar mennesker, og når en artikkel om emnet popper opp på VG sine sider blir den fort “mest lest”. Hvorfor syntes folk da det er så vanskelig å miste disse kiloene? Hvorfor er godteriskapet det mest besøkte nesten i ett hvert hjem? Vi er blitt en sukkergenerasjon uten sidestykke, og propper i oss så mye brus, sjokolade, snop og andre sukkerholdige produkter at vi kan skremme fanden på flatmark.
Hvorfor gjør vi det? Når vi egentlig vet bedre, mener jeg. Når jeg vokste opp drakk vi brus til “store” anledning, mens i dag kjøper ungdom det som tørstedrikk! WTF!
Foreldrene tyve år tilbake gjennomførte lørdagsgodteri, mens i dag er det blitt “dessert” nesten hver dag i mange hjem. Mange foreldre tenker ikke på at is og kjeks går og under kategorien godteri. Disse er proppet fulle av sukker, og folks argumenter er “vi må da kose oss litt”. I andre enden sitter vi på ræva og blir snart feitere enn USA. Hva skjera?
Jeg sier ikke at jeg selv er noen skinnhellig person som aldri nyter søtsaker, for det gjør jeg. Hver eneste HELG. Det er forskjellen….det skjer i helgene. Kjeks kan jeg ikke ha i hus, for pakken tømmes fortere enn den finner plass i hyllene. Hvorfor tar vi ikke mer vare på oss selv og det ene livet vi har fått tildelt? Driter vi i det? Orker vi ikke å være glad nok i oss selv til å droppe disse “giftene” for kroppen?
Det er en topp 5 liste over ting som sies og være verstingene, da i følge David Sandoval (ekspert innen grønn, riktig ernæring). Den er som følger:
1. Behandlet kjøtt (nitrit)
2. Animalske oljer ( IKKE Udo, cocos etc)
3. Kunstige fargestoffer
4. Søtningsstoffer, cornsuger
5. Kullsyreholdige drikker
Det handler om kunstige produkter som ikke er bra for tarmene våre, hvor hjernen ikke aner hvordan den skal behandle produktet som akkurat entret kjeften.
Uansett hva Norge gjør inne markedsføring av usunn mat, så tror jeg ikke de når frem. Folk kommer ikke til å skjerpe seg av den grunn, ene og alene fordi en strammer inn på disse områdene. Jeg heier på fjerning av mange produkter fra butikkene. Hva i alle dager skal vi med alle? Joda, det er forretning en driver og mat skal en selge, men hvorfor all denne kunstige, ferdiglaga maten som ikke har noe for seg? Jeg elsker å reise utenlands for å handle mat, hvor butikkene bugner over av ferskvare, masse grønnsaker og ulike frukter. Vi er ikke flinke nok til det her til lands, vi må tenke helt nytt for å nå frem.
En instans som virkelig må strammes opp innen riktig ernæring, er skolene. Vi sender med ungene våre matbokser med brød som ikke lenger er så sunt som det var i utgangspunktet. Det er så mye gjær i brødene at magen eser bare ved synet. Det står grovt på pakningen, men leser en litt nøyere så ser en at hvetemel regjerer. Hva skjer med det da?
Jeg har et enormt engasjement når det kommer til kosthold og jeg håper regjeringen satser på sosiale medier for å nå ungdommen med et budskap om et sunnere liv. “URGE” er en av de mest solgte brusene blant ungdom og vet de hva den inneholder?
Vann, 11 % sukker, 2 % maltodextrin, kullsyre, aromaer, surhetsregulerende middel (E330 og E331), appelsinråsaft, (konserveringsmiddel (E202)), koffein, antioksidant (E300), farge (E160a), stabilisator (E410)
En 0,5 l flaske Urge inneholder 14,5mg Koffein.
Bare drit med andre ord. “Jammen det er så godt” sier de. Skal vi derfor bare kjøre på da? Det er mye som er godt, det betyr ikke at det er godt for kroppen!!
Det er liten tvil om at slanke linjer opptar mennesker, og når en artikkel om emnet popper opp på VG sine sider blir den fort “mest lest”. Hvorfor syntes folk da det er så vanskelig å miste disse kiloene? Hvorfor er godteriskapet det mest besøkte nesten i ett hvert hjem? Vi er blitt en sukkergenerasjon uten sidestykke, og propper i oss så mye brus, sjokolade, snop og andre sukkerholdige produkter at vi kan skremme fanden på flatmark.
Hvorfor gjør vi det? Når vi egentlig vet bedre, mener jeg. Når jeg vokste opp drakk vi brus til “store” anledning, mens i dag kjøper ungdom det som tørstedrikk! WTF!
Foreldrene tyve år tilbake gjennomførte lørdagsgodteri, mens i dag er det blitt “dessert” nesten hver dag i mange hjem. Mange foreldre tenker ikke på at is og kjeks går og under kategorien godteri. Disse er proppet fulle av sukker, og folks argumenter er “vi må da kose oss litt”. I andre enden sitter vi på ræva og blir snart feitere enn USA. Hva skjera?
Jeg sier ikke at jeg selv er noen skinnhellig person som aldri nyter søtsaker, for det gjør jeg. Hver eneste HELG. Det er forskjellen….det skjer i helgene. Kjeks kan jeg ikke ha i hus, for pakken tømmes fortere enn den finner plass i hyllene. Hvorfor tar vi ikke mer vare på oss selv og det ene livet vi har fått tildelt? Driter vi i det? Orker vi ikke å være glad nok i oss selv til å droppe disse “giftene” for kroppen?
Det er en topp 5 liste over ting som sies og være verstingene, da i følge David Sandoval (ekspert innen grønn, riktig ernæring). Den er som følger:
1. Behandlet kjøtt (nitrit)
2. Animalske oljer ( IKKE Udo, cocos etc)
3. Kunstige fargestoffer
4. Søtningsstoffer, cornsuger
5. Kullsyreholdige drikker
Det handler om kunstige produkter som ikke er bra for tarmene våre, hvor hjernen ikke aner hvordan den skal behandle produktet som akkurat entret kjeften.
Uansett hva Norge gjør inne markedsføring av usunn mat, så tror jeg ikke de når frem. Folk kommer ikke til å skjerpe seg av den grunn, ene og alene fordi en strammer inn på disse områdene. Jeg heier på fjerning av mange produkter fra butikkene. Hva i alle dager skal vi med alle? Joda, det er forretning en driver og mat skal en selge, men hvorfor all denne kunstige, ferdiglaga maten som ikke har noe for seg? Jeg elsker å reise utenlands for å handle mat, hvor butikkene bugner over av ferskvare, masse grønnsaker og ulike frukter. Vi er ikke flinke nok til det her til lands, vi må tenke helt nytt for å nå frem.
En instans som virkelig må strammes opp innen riktig ernæring, er skolene. Vi sender med ungene våre matbokser med brød som ikke lenger er så sunt som det var i utgangspunktet. Det er så mye gjær i brødene at magen eser bare ved synet. Det står grovt på pakningen, men leser en litt nøyere så ser en at hvetemel regjerer. Hva skjer med det da?
Jeg har et enormt engasjement når det kommer til kosthold og jeg håper regjeringen satser på sosiale medier for å nå ungdommen med et budskap om et sunnere liv. “URGE” er en av de mest solgte brusene blant ungdom og vet de hva den inneholder?
Vann, 11 % sukker, 2 % maltodextrin, kullsyre, aromaer, surhetsregulerende middel (E330 og E331), appelsinråsaft, (konserveringsmiddel (E202)), koffein, antioksidant (E300), farge (E160a), stabilisator (E410)
En 0,5 l flaske Urge inneholder 14,5mg Koffein.
Bare drit med andre ord. “Jammen det er så godt” sier de. Skal vi derfor bare kjøre på da? Det er mye som er godt, det betyr ikke at det er godt for kroppen!!
Det er liten tvil om at slanke linjer opptar mennesker, og når en artikkel om emnet popper opp på VG sine sider blir den fort “mest lest”. Hvorfor syntes folk da det er så vanskelig å miste disse kiloene? Hvorfor er godteriskapet det mest besøkte nesten i ett hvert hjem? Vi er blitt en sukkergenerasjon uten sidestykke, og propper i oss så mye brus, sjokolade, snop og andre sukkerholdige produkter at vi kan skremme fanden på flatmark.
Hvorfor gjør vi det? Når vi egentlig vet bedre, mener jeg. Når jeg vokste opp drakk vi brus til “store” anledning, mens i dag kjøper ungdom det som tørstedrikk! WTF!
Foreldrene tyve år tilbake gjennomførte lørdagsgodteri, mens i dag er det blitt “dessert” nesten hver dag i mange hjem. Mange foreldre tenker ikke på at is og kjeks går og under kategorien godteri. Disse er proppet fulle av sukker, og folks argumenter er “vi må da kose oss litt”. I andre enden sitter vi på ræva og blir snart feitere enn USA. Hva skjera?
Jeg sier ikke at jeg selv er noen skinnhellig person som aldri nyter søtsaker, for det gjør jeg. Hver eneste HELG. Det er forskjellen….det skjer i helgene. Kjeks kan jeg ikke ha i hus, for pakken tømmes fortere enn den finner plass i hyllene. Hvorfor tar vi ikke mer vare på oss selv og det ene livet vi har fått tildelt? Driter vi i det? Orker vi ikke å være glad nok i oss selv til å droppe disse “giftene” for kroppen?
Det er en topp 5 liste over ting som sies og være verstingene, da i følge David Sandoval (ekspert innen grønn, riktig ernæring). Den er som følger:
1. Behandlet kjøtt (nitrit)
2. Animalske oljer ( IKKE Udo, cocos etc)
3. Kunstige fargestoffer
4. Søtningsstoffer, cornsuger
5. Kullsyreholdige drikker
Det handler om kunstige produkter som ikke er bra for tarmene våre, hvor hjernen ikke aner hvordan den skal behandle produktet som akkurat entret kjeften.
Uansett hva Norge gjør inne markedsføring av usunn mat, så tror jeg ikke de når frem. Folk kommer ikke til å skjerpe seg av den grunn, ene og alene fordi en strammer inn på disse områdene. Jeg heier på fjerning av mange produkter fra butikkene. Hva i alle dager skal vi med alle? Joda, det er forretning en driver og mat skal en selge, men hvorfor all denne kunstige, ferdiglaga maten som ikke har noe for seg? Jeg elsker å reise utenlands for å handle mat, hvor butikkene bugner over av ferskvare, masse grønnsaker og ulike frukter. Vi er ikke flinke nok til det her til lands, vi må tenke helt nytt for å nå frem.
En instans som virkelig må strammes opp innen riktig ernæring, er skolene. Vi sender med ungene våre matbokser med brød som ikke lenger er så sunt som det var i utgangspunktet. Det er så mye gjær i brødene at magen eser bare ved synet. Det står grovt på pakningen, men leser en litt nøyere så ser en at hvetemel regjerer. Hva skjer med det da?
Jeg har et enormt engasjement når det kommer til kosthold og jeg håper regjeringen satser på sosiale medier for å nå ungdommen med et budskap om et sunnere liv. “URGE” er en av de mest solgte brusene blant ungdom og vet de hva den inneholder?
Vann, 11 % sukker, 2 % maltodextrin, kullsyre, aromaer, surhetsregulerende middel (E330 og E331), appelsinråsaft, (konserveringsmiddel (E202)), koffein, antioksidant (E300), farge (E160a), stabilisator (E410)
En 0,5 l flaske Urge inneholder 14,5mg Koffein.
Bare drit med andre ord. “Jammen det er så godt” sier de. Skal vi derfor bare kjøre på da? Det er mye som er godt, det betyr ikke at det er godt for kroppen!!
Det er liten tvil om at slanke linjer opptar mennesker, og når en artikkel om emnet popper opp på VG sine sider blir den fort “mest lest”. Hvorfor syntes folk da det er så vanskelig å miste disse kiloene? Hvorfor er godteriskapet det mest besøkte nesten i ett hvert hjem? Vi er blitt en sukkergenerasjon uten sidestykke, og propper i oss så mye brus, sjokolade, snop og andre sukkerholdige produkter at vi kan skremme fanden på flatmark.
Hvorfor gjør vi det? Når vi egentlig vet bedre, mener jeg. Når jeg vokste opp drakk vi brus til “store” anledning, mens i dag kjøper ungdom det som tørstedrikk! WTF!
Foreldrene tyve år tilbake gjennomførte lørdagsgodteri, mens i dag er det blitt “dessert” nesten hver dag i mange hjem. Mange foreldre tenker ikke på at is og kjeks går og under kategorien godteri. Disse er proppet fulle av sukker, og folks argumenter er “vi må da kose oss litt”. I andre enden sitter vi på ræva og blir snart feitere enn USA. Hva skjera?
Jeg sier ikke at jeg selv er noen skinnhellig person som aldri nyter søtsaker, for det gjør jeg. Hver eneste HELG. Det er forskjellen….det skjer i helgene. Kjeks kan jeg ikke ha i hus, for pakken tømmes fortere enn den finner plass i hyllene. Hvorfor tar vi ikke mer vare på oss selv og det ene livet vi har fått tildelt? Driter vi i det? Orker vi ikke å være glad nok i oss selv til å droppe disse “giftene” for kroppen?
Det er en topp 5 liste over ting som sies og være verstingene, da i følge David Sandoval (ekspert innen grønn, riktig ernæring). Den er som følger:
1. Behandlet kjøtt (nitrit)
2. Animalske oljer ( IKKE Udo, cocos etc)
3. Kunstige fargestoffer
4. Søtningsstoffer, cornsuger
5. Kullsyreholdige drikker
Det handler om kunstige produkter som ikke er bra for tarmene våre, hvor hjernen ikke aner hvordan den skal behandle produktet som akkurat entret kjeften.
Uansett hva Norge gjør inne markedsføring av usunn mat, så tror jeg ikke de når frem. Folk kommer ikke til å skjerpe seg av den grunn, ene og alene fordi en strammer inn på disse områdene. Jeg heier på fjerning av mange produkter fra butikkene. Hva i alle dager skal vi med alle? Joda, det er forretning en driver og mat skal en selge, men hvorfor all denne kunstige, ferdiglaga maten som ikke har noe for seg? Jeg elsker å reise utenlands for å handle mat, hvor butikkene bugner over av ferskvare, masse grønnsaker og ulike frukter. Vi er ikke flinke nok til det her til lands, vi må tenke helt nytt for å nå frem.
En instans som virkelig må strammes opp innen riktig ernæring, er skolene. Vi sender med ungene våre matbokser med brød som ikke lenger er så sunt som det var i utgangspunktet. Det er så mye gjær i brødene at magen eser bare ved synet. Det står grovt på pakningen, men leser en litt nøyere så ser en at hvetemel regjerer. Hva skjer med det da?
Jeg har et enormt engasjement når det kommer til kosthold og jeg håper regjeringen satser på sosiale medier for å nå ungdommen med et budskap om et sunnere liv. “URGE” er en av de mest solgte brusene blant ungdom og vet de hva den inneholder?
Vann, 11 % sukker, 2 % maltodextrin, kullsyre, aromaer, surhetsregulerende middel (E330 og E331), appelsinråsaft, (konserveringsmiddel (E202)), koffein, antioksidant (E300), farge (E160a), stabilisator (E410)
En 0,5 l flaske Urge inneholder 14,5mg Koffein.
Bare drit med andre ord. “Jammen det er så godt” sier de. Skal vi derfor bare kjøre på da? Det er mye som er godt, det betyr ikke at det er godt for kroppen!!
Det er liten tvil om at slanke linjer opptar mennesker, og når en artikkel om emnet popper opp på VG sine sider blir den fort “mest lest”. Hvorfor syntes folk da det er så vanskelig å miste disse kiloene? Hvorfor er godteriskapet det mest besøkte nesten i ett hvert hjem? Vi er blitt en sukkergenerasjon uten sidestykke, og propper i oss så mye brus, sjokolade, snop og andre sukkerholdige produkter at vi kan skremme fanden på flatmark.
Hvorfor gjør vi det? Når vi egentlig vet bedre, mener jeg. Når jeg vokste opp drakk vi brus til “store” anledning, mens i dag kjøper ungdom det som tørstedrikk! WTF!
Foreldrene tyve år tilbake gjennomførte lørdagsgodteri, mens i dag er det blitt “dessert” nesten hver dag i mange hjem. Mange foreldre tenker ikke på at is og kjeks går og under kategorien godteri. Disse er proppet fulle av sukker, og folks argumenter er “vi må da kose oss litt”. I andre enden sitter vi på ræva og blir snart feitere enn USA. Hva skjera?
Jeg sier ikke at jeg selv er noen skinnhellig person som aldri nyter søtsaker, for det gjør jeg. Hver eneste HELG. Det er forskjellen….det skjer i helgene. Kjeks kan jeg ikke ha i hus, for pakken tømmes fortere enn den finner plass i hyllene. Hvorfor tar vi ikke mer vare på oss selv og det ene livet vi har fått tildelt? Driter vi i det? Orker vi ikke å være glad nok i oss selv til å droppe disse “giftene” for kroppen?
Det er en topp 5 liste over ting som sies og være verstingene, da i følge David Sandoval (ekspert innen grønn, riktig ernæring). Den er som følger:
1. Behandlet kjøtt (nitrit)
2. Animalske oljer ( IKKE Udo, cocos etc)
3. Kunstige fargestoffer
4. Søtningsstoffer, cornsuger
5. Kullsyreholdige drikker
Det handler om kunstige produkter som ikke er bra for tarmene våre, hvor hjernen ikke aner hvordan den skal behandle produktet som akkurat entret kjeften.
Uansett hva Norge gjør inne markedsføring av usunn mat, så tror jeg ikke de når frem. Folk kommer ikke til å skjerpe seg av den grunn, ene og alene fordi en strammer inn på disse områdene. Jeg heier på fjerning av mange produkter fra butikkene. Hva i alle dager skal vi med alle? Joda, det er forretning en driver og mat skal en selge, men hvorfor all denne kunstige, ferdiglaga maten som ikke har noe for seg? Jeg elsker å reise utenlands for å handle mat, hvor butikkene bugner over av ferskvare, masse grønnsaker og ulike frukter. Vi er ikke flinke nok til det her til lands, vi må tenke helt nytt for å nå frem.
En instans som virkelig må strammes opp innen riktig ernæring, er skolene. Vi sender med ungene våre matbokser med brød som ikke lenger er så sunt som det var i utgangspunktet. Det er så mye gjær i brødene at magen eser bare ved synet. Det står grovt på pakningen, men leser en litt nøyere så ser en at hvetemel regjerer. Hva skjer med det da?
Jeg har et enormt engasjement når det kommer til kosthold og jeg håper regjeringen satser på sosiale medier for å nå ungdommen med et budskap om et sunnere liv. “URGE” er en av de mest solgte brusene blant ungdom og vet de hva den inneholder?
Vann, 11 % sukker, 2 % maltodextrin, kullsyre, aromaer, surhetsregulerende middel (E330 og E331), appelsinråsaft, (konserveringsmiddel (E202)), koffein, antioksidant (E300), farge (E160a), stabilisator (E410)
En 0,5 l flaske Urge inneholder 14,5mg Koffein.
Bare drit med andre ord. “Jammen det er så godt” sier de. Skal vi derfor bare kjøre på da? Det er mye som er godt, det betyr ikke at det er godt for kroppen!!
Det er liten tvil om at slanke linjer opptar mennesker, og når en artikkel om emnet popper opp på VG sine sider blir den fort “mest lest”. Hvorfor syntes folk da det er så vanskelig å miste disse kiloene? Hvorfor er godteriskapet det mest besøkte nesten i ett hvert hjem? Vi er blitt en sukkergenerasjon uten sidestykke, og propper i oss så mye brus, sjokolade, snop og andre sukkerholdige produkter at vi kan skremme fanden på flatmark.
Hvorfor gjør vi det? Når vi egentlig vet bedre, mener jeg. Når jeg vokste opp drakk vi brus til “store” anledning, mens i dag kjøper ungdom det som tørstedrikk! WTF!
Foreldrene tyve år tilbake gjennomførte lørdagsgodteri, mens i dag er det blitt “dessert” nesten hver dag i mange hjem. Mange foreldre tenker ikke på at is og kjeks går og under kategorien godteri. Disse er proppet fulle av sukker, og folks argumenter er “vi må da kose oss litt”. I andre enden sitter vi på ræva og blir snart feitere enn USA. Hva skjera?
Jeg sier ikke at jeg selv er noen skinnhellig person som aldri nyter søtsaker, for det gjør jeg. Hver eneste HELG. Det er forskjellen….det skjer i helgene. Kjeks kan jeg ikke ha i hus, for pakken tømmes fortere enn den finner plass i hyllene. Hvorfor tar vi ikke mer vare på oss selv og det ene livet vi har fått tildelt? Driter vi i det? Orker vi ikke å være glad nok i oss selv til å droppe disse “giftene” for kroppen?
Det er en topp 5 liste over ting som sies og være verstingene, da i følge David Sandoval (ekspert innen grønn, riktig ernæring). Den er som følger:
1. Behandlet kjøtt (nitrit)
2. Animalske oljer ( IKKE Udo, cocos etc)
3. Kunstige fargestoffer
4. Søtningsstoffer, cornsuger
5. Kullsyreholdige drikker
Det handler om kunstige produkter som ikke er bra for tarmene våre, hvor hjernen ikke aner hvordan den skal behandle produktet som akkurat entret kjeften.
Uansett hva Norge gjør inne markedsføring av usunn mat, så tror jeg ikke de når frem. Folk kommer ikke til å skjerpe seg av den grunn, ene og alene fordi en strammer inn på disse områdene. Jeg heier på fjerning av mange produkter fra butikkene. Hva i alle dager skal vi med alle? Joda, det er forretning en driver og mat skal en selge, men hvorfor all denne kunstige, ferdiglaga maten som ikke har noe for seg? Jeg elsker å reise utenlands for å handle mat, hvor butikkene bugner over av ferskvare, masse grønnsaker og ulike frukter. Vi er ikke flinke nok til det her til lands, vi må tenke helt nytt for å nå frem.
En instans som virkelig må strammes opp innen riktig ernæring, er skolene. Vi sender med ungene våre matbokser med brød som ikke lenger er så sunt som det var i utgangspunktet. Det er så mye gjær i brødene at magen eser bare ved synet. Det står grovt på pakningen, men leser en litt nøyere så ser en at hvetemel regjerer. Hva skjer med det da?
Jeg har et enormt engasjement når det kommer til kosthold og jeg håper regjeringen satser på sosiale medier for å nå ungdommen med et budskap om et sunnere liv. “URGE” er en av de mest solgte brusene blant ungdom og vet de hva den inneholder?
Vann, 11 % sukker, 2 % maltodextrin, kullsyre, aromaer, surhetsregulerende middel (E330 og E331), appelsinråsaft, (konserveringsmiddel (E202)), koffein, antioksidant (E300), farge (E160a), stabilisator (E410)
En 0,5 l flaske Urge inneholder 14,5mg Koffein.
Bare drit med andre ord. “Jammen det er så godt” sier de. Skal vi derfor bare kjøre på da? Det er mye som er godt, det betyr ikke at det er godt for kroppen!!
Ny forskning viser, at fedme er forbundet med en bestemt bakterieflora i vores tarm. Der er fedende og slankende bakterier. Forestil dig, at din yoghurt kan hjælpe dig med at tabe dig. Det lyder utopisk, men i fremtiden vil vi måske kunne regulere fedme ved at styre bakteriesammensætningen i tarmen. Det kan ske gennem kosten eller gennem en slags antibiotikabehandling. Foreløbig skal vi dog blive bedre til at forstå tarmbakteriernes effekt på stofskiftet, og det er netop det, som forskere fra Det Jordbrugsvidenskabelige Fakultet er i gang med at undersøge.
Fordøjelsesbakterier under lup
Forskerne sætter en lang række forskellige tarmbakterier under lup for at undersøge, om der er bestemte bakterier, der i særlig grad påvirker stofskiftet, og identificere specifikke bakteriearter med fedende eller slankende effekt. Desuden skal forskerne undersøge, hvordan bakterierne egentlig påvirker fordøjelsessystemet. Den nye viden kan forhåbentlig hjælpe til udviklingen af ny medicinsk behandling af fedme via probiotiske bakterier og antibiotisk behandling.
Fedme ikke kun genetik og livsstil
Probiotiske bakterier kender vi allerede fra bl.a. diverse yoghurtprodukter, mælkesyregærede urtedrikke og kapsler med gavnlige bakteriestammer, men endnu har forskerne ikke tilstrækkelig viden om, hvilke bakterier der muligvis kan bruges til behandling af fedme.
– Vi ved jo, at fedme skyldes et samspil af genetik og livsstil. Det nye og opsigtsvækkende er, at forskningen viser, at tarmenes bakterier også spiller en mulig rolle for, om man bliver overvægtig, siger seniorforsker Emøke Bendixen fra Institut for Husdyrbiologi og -sundhed ved Det Jordbrugsvidenskabelige Fakultet, Aarhus Universitet.
Programmeret til overvægt?
Bakteriesammensætningen i tarmen er kompleks og rummer mange forskellige typer. Både dyr og mennesker har deres egen personlige tarmflora, som etableres allerede ved fødslen. I løbet af de første leveår udvikles sammensætningen yderligere.
”Slanke” mus blev fede
Forsøg med mus viser, at sammensætningen af bakterier i tarmen og tilbøjeligheden til overvægt hænger sammen. I forsøget blev bakterier fra mus med tilbøjelighed til fedme overført til sterilt fødte mus med tendens til at holde en mere slank figur. Resultatet blev, at de ellers slanke mus voksede hurtigere, fordi de havde fået bakteriesammensætningen fra de fede mus.
Kan overføres på mennesker
Et lignende forhold ser forskerne hos mennesker. Overvægtige har ikke blot for mange kilo, men også en ”overvægt” af bakterier fra gruppen firmicutae. Der er altså en ret klar sammenhæng mellem tarmflora og fedme, men hvordan tingene egentlig hænger sammen på molekylært niveau, ved man endnu ganske lidt om.
– Man kender ikke de molekylære mekanismer, eller om bestemte genetiske sammensætninger tiltrækker bestemte bakterier, forklarer Emøke Bendixen.
Skal kunne bruges i praksis
Endnu er forskningen på grundstadiet, men formålet er, at den opnåede viden senere hen kan bruges i praksis.
– Den viden, vi nu forhåbentlig opnår om tarmbakteriers rolle i udvikling af fedme hos mennesker kan have stor værdi for fedmeforskningen. Den kan skabe helt nye muligheder for medicinsk behandling af den gruppe mennesker, der udvikler svær overvægt, selvom de spiser moderat, siger Emøke Bendixen.
Projektet er støttet af Det Strategiske Forskningsråd.
Kilde: Videnskab.dk
Færre udvikler skizofreni, når de får omega-3-fedtsyrer i form af fiskeoliekapsler, viser en ny undersøgelse fra Østrig.
Fiskeolie med omega-3-fedtsyrer har i et østrigsk forsøg vist sig at have en positiv indvirkning på en gruppe unge, som man på forhånd vidste, havde relativt høj sandsynlighed for at komme til at lide af skizofreni.
Og for de, der allerede inden forsøget havde vist symptomer på sygdommen, viste det sig, at de gode fiskeolier mindskede dem.
Forskerne vurderer, at det er fiskeoliens indvirkning på de stoffer, som hjernecellerne bruger til at kommunikere med, der har den store betydning.
Patienterne trækker sig fra omverdenen
Det er både pinefuldt og invaliderende, når ens virkelighed ikke stemmer overens med andre menneskers. Når man hører stemmer eller ser ting, som andre ikke oplever, og man ikke længere kan skelne det, der kun sker i ens eget hoved, fra de andres fælles virkelighed.
Det kaldes for psykose og er den væsentligste del af sindslidelsen skizofreni, som rammer omtrent en ud af hundrede, oftest med begyndelse i ungdomsårene. Patienterne plages af vrangforestillinger og hallucinationer, og mange trækker sig fra omverdenen.
Arvelig belastning øger risikoen for at udvikle skizofreni, og har man haft første tegn på en begyndende psykose, stiger den endnu mere.
Færre udviklede sygdommen
Forskerne fra den børne- og ungdomspsykiatriske afdeling på Wiens medicinske Universitet undersøgte en gruppe unge mellem 13 og 25 år, hvis sandsynlighed for at komme til at lide af skizofreni i løbet af det følgende år blev skønnet til at være op mod 40 procent.
De blev fordelt på to grupper, hvoraf den ene fik fiskeoliekapsler i tre måneder, den anden et uvirksomt stof. Hvem, der tilhørte hvilken af grupperne, vidste hverken forskere eller deltagere før undersøgelsens slutning.
Efter et år viste de sig, at knap fem procent af de, der havde fået fiskeolie, havde udviklet skizofreni, mod 27 procent af de, der havde fået det uvirksomme stof. Fiskeolien havde desuden formindsket de symptomer, som deltagerne havde i forvejen, og der blev ikke konstateret væsentlige bivirkninger af den.
Det handler om kommunikation
Fiskeolie indeholder omega-3-fedtsyrer, der er af betydning for vores nervesystem. De indgår blandt andet i cellernes vægge, og de har betydning for frigivelsen af nogle af de stoffer, som hjernens celler bruger til at kommunikere med, forklarer forskerne bag undersøgelsen.
De mener, at årsagerne til skizofreni er knyttet til nogle af de samme processer, og at fiskeolien derfor kan have en gavnlig effekt.
Forskerne understreger, at hvis deres lovende resultater holder stik, vil det kunne gøre en stor forskel for patienterne, som måske kan undgå at skulle behandles med antipsykotisk medicin, der ofte har svære bivirkninger. Undersøgelsen er offentliggjort i Archives of General Psychiatry.
]]>