Omstridt Alternativ Kreftbehandling

Klinikk Humlegaarden i Danmark har hver måned tatt i mot 15-20 nordmenn til kreftbehandling. Etter avsluttet etterforskning av Klinikken, slår Danske myndigheter fast at det ikke var hold i mistanker mot Humlegaarden. Den Norske Kreftforeningen er fortsatt skeptisk.

Danske myndigheter avsluttet i sommer sin etterforsking av den danske alternative kreftklinikken Humlegaarden i Humlebæk ved Helsingør på Nord-Sjælland. Konklusjonen er at Sundhedsstyrelsen, som tilsvarer Statens Helsetilsyn her i landet, ikke finner grunn til å kritisere den ansvarlige legen og eieren av klinikken, Finn Skøtt Andersen. Klinikken har hver måned tatt i mot 15-20 nordmenn til kreftbehandling.

– Selv om klinikken har brutt den danske legeloven både teknisk og juridisk, mener Sundhedsstyrelsen at det har skjedd under spesielle forhold. Pasientene som reiser til Humlegaarden, er ofte svært syke og vi vil derfor ikke nekte dem å gripe et siste halmstrå, så lenge det ikke skader dem, sier avdelingslege Jørgen Hansen i Sundhedsstyrelsen.

Ikke-skadelige legemidler
kreft.no skrev og publiserte i vinter artikkelen "Ber kreftpasienter være kritiske til kreftklinikk", der det bl.a. gikk fram at Humlegaarden ble undersøkt av både danske myndigheter og politi for sin behandlingspraksis. Undersøkelsene begynte etter at dansk presse skrev at klinikken benyttet legemidler som ikke var godkjente.

Sundhedsstyrelsen vurderte om bruken av ikke-godkjente legemidler brøt med den danske legeloven, og om det var utført vesentlige overtramp på ”Sundhedslovningen”.

I juli i år slo Sundhedsstyrelsen imidlertid fast at det ikke var hold i mistankene mot Humlegaarden. Grunnen var at legemidlene som ble brukt, ikke var skadelige. Pasientene ble dessuten gjort oppmerksomme på at de deltok i eksperimentell behandling.

Må gi pasientene en sjanse
– Det ene ikke-godkjente legemiddelet, Melatonin, er for eks. lovlig i Nederland, forteller Hansen til kreft.no.

Han mener at pasienter som har fått en dødsdom må få en sjanse til å få prøve de tilbud de har lyst til, slik at de kan få ro i sinnet. Men han understreker også at dette ikke må være skadelig for pasientene. Når det gjelder hvorvidt Humlegaarden tilbyr noe som ikke har dokumentert effekt, mener Hansen at vi alle før eller senere kjøper varer eller tjenester som ikke har noen garanti.

– Vi er oppmerksomme på at det er snakk om en pasientgruppe som lett kan påvirkes, men det handler om voksne og habile mennesker som gjør egne valg. Dersom de pårørende mener at vedkommende ikke er i stand til å styre økonomien sin, må de få personen erklært umyndig ved hjelp av en domstol. Det er ikke Sunhedsstyrelsen sin oppgave, understreker Hansen.

En spesiell situasjon på Humlegaarden
Sundhedsstyrelsen mener at selv om eksperiment med ikke-godkjente legemidler under normale forhold er et brudd på legeloven, er situasjonen annerledes når det gjelder Humlegaarden. Sundhedsstyrelsen skriver i sin avgjørelse i at siden pasientene blir informert om at de deltar en eksperimentell behandling, og fordi bi-effektene av behandlingen syntes å stå i et rimeleg forhold til pasientene sine alvorlige kreftsykdommer, fant de ikke noen grunn til å kritisere sjeflege Finn Skøtt Andersen ved Humlegaarden.

– Det er nødvendig at disse pasientene får vide rammer for hva legene kan bruke av eksperimentelle og alternative behandlingsforsøk, seier Hansen.

Det danske legemiddelverket ba politimeisteren i Helsingør å etterforske om Humlegaarden har drevet med ulovleg import av legemiddelet Melatonin, men politiet i Helsingør har foreløpig ingen kommentar til kreft.no om hvorvidt de vil følge opp dette.

Vil ikke la noe være uprøvd
– Vi har heldigvis en nokså liberal Sundhedsstyrelse i Danmark, og deres avgjørelse understreker vårt syn om at kreftpasienter utgjør en spesiell gruppe pasienter. De ønsker seg større spillerom og valgfrihet enn andre pasienter. Kreftpasienter vil prøve alt, ikke sitte hjemme å dø i lenestolen. Det vil være en fornærmelse overfor pasienten å la noe som kan vise seg å ha virkning, være uprøvd, sier Finn Skøtt Andersen.
Sjeflegen og eieren av Humlegaarden sier at etterforskningen ikke har innvirkning på behandlingsopplegget som blir tilbudt kreftpasientene.

– Fra tid til annen blir nye behandlingsmetoder prøvd, men som andre behandlingsinstitusjoner forkaster vi noe og utvikler andre metoder videre. I dag er det dessuten lov å ta i bruk dendrittcellevaksinen – altså immunterapi, dersom man har søkt og fått godkjenning av legemiddelstyrelsen først. I mine 24 år her er det først og fremst misteltein som har utgjort grunnbehandlingen. Det blir brukt til å forsterke immunforsvaret til pasientene. Humlegaarden vil fortsette med å holde seg innenfor loven, seier Skøtt Andersen.

Fortsatt skeptisk til slik behandling
I følge den danske avisen URBAN kritiserer flere danske leger Sundhedsstyrelsen sin avgjørelse, og også i Norge er det skepsis til Humlegaarden sin virksomhet. Svein Dueland, overlege ved Det norske radiumhospital, sier til kreft.no at han er skeptisk til både Humlegaarden og andre klinikker som driver med ikke-godkjente legemidler.

– Jeg er generelt skeptisk til bruken av dette. Siden legemidlene ikke er godkjente, vet man heller ikke effekten av dem. For å få vite det, må man gjennomføre systematiske studium. I verste fall kan bruken av disse legemidlene være svært ugunstig, seier Dueland.
– Kan du forstå at folk likevel velger å oppsøke klinikker som Humlegaarden?

– Jeg kan godt forstå at folk i en desperat situasjon velger å prøve ut slike tilbud, men det er ikke det samme som at jeg anbefaler det. Tvert i mot vil jeg slett ikke anbefale slike klinikker der man ikke har dokumentert effekt av de legemidlene man benytter.

Bør kreve dokumentasjon på behandling
Også generalsekretær i Den Norske Kreftforening (DNK) Anne Lise Ryel er oppttatt av at all kreftbehandling må være godt dokumentert, og at behandlingen bare blir gitt under kontrollerte forhold.

– Vi har stor forståelse for at kreftpasientar velger alternative behandlingsmetoder. Det er derfor viktig at behandlingen alltid skjer under ordentlege og kontrollerte forhold. Pasienter bør spørre om forventet effekt og konsekvenser av behandlingen når de velger alternativ behandling. Ved all kreftbehandling er det viktig at det foregår en systematisk dokumentasjon, slik at behandlingen kan etterprøves og utvikles dersom det viser seg at den har effekt. Dette er noe Den Norske Kreftforening ønsker å bidra til, seier Ryel.